Øyvind Strand Endal, Forut
29. januar 2021
Rike land og fond subsidierer alkoholindustriens jakt på profitt i fattige land. Det fører til konflikt mellom økonomiske interesser og folkehelsa, viser den nye rapporten “The Sobering Truth: Incentivizing Alcohol Death and Disability”.
Det er Vital Strategies som har publisert rapporten om hvordan myndigheter, til tross for helsebyrden, subsidierer alkoholindustrien.
Milliarder av dollar gis til disse enorme, multinasjonale selskapene hvert år gjennom utviklingsbistand, skattelettelser, markedsføringsfradrag, skatterabatter og produksjonssubsidier, særlig i lav- og mellominntektsland. Men selskapene som profitterer på dette har hovedkontor i rike land.
Slik er makten konsentrert i den globale alkoholindustrien. Denne oversikten er laget av Movendi International i forbindelse med deres BigAlcohol.exposed-kampanje,
Øystein Bakke leder Foruts ADD-prosjekt som ble startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling. Prosjektet har bla. vært med på å påvise hvordan alkoholindustrien har påvirke alkoholpolitikken og faktisk også skrevet en del av myndighetenes planer i flere afrikanske land
– Subsidier og bistandsmidler til å støtte alkoholindustriens etableringer i lav- og mellominntektsland er en absurd bruk av skattebetalernes penger. Det er bra at det nå blir oppmerksomhet om dette, og det bør snarest settes en stopper for slike støtteordninger, sier Øystein Bakke, seniorrådgiver i FORUT som jobber med temaet rus som utviklingshinder.
Skadelig alkoholbruk er en enorm helsebyrde globalt og fører til 3 millioner dødsfall per år. Det er også en årsak for mange ikke-smittsomme sykdommer.
Les også: Rus som utviklingshinder
Mange lav- og mellominntektsland opplever økende alkoholforbruk og med det økende problemer. Alkoholselskapene, som blir større og mer konsentrerte, har utpekt disse markedene som vekstområder. Blant annet på grunn av svakere politiske systemer og færre reguleringer.
Les også: Alkoholindustrien samarbeider for å motsette seg effektiv alkoholpolitikk og aktivt engasjere seg i strategiske tiltak som har negativ betydning for folkehelsen i Latin Amerika.
I 2019 hadde de 10 største alkoholprodusentene i verden inntekter på 187 milliarder dollar, ifølge “The Sobering Truth”-rapporten.
Så langt har ikke subsidiene denne bransjen får i jakten på nye markeder vært kjent, til tross for et stort fokus på tilsvarende statlige ordninger for tobakkindustrien.
Pressen har rapportert om enkelttilfeller, men dette er første gang forskere har samlet offentlig tilgjengelige data og informasjon fra 1995 til 2020 om hvor mye myndighetene investerer i alkoholindustrien og hva dette fører til.
Rike land og fond subsidierer alkoholindustriens jakt på profitt i fattige land. Det fører til konflikt mellom økonomiske interesser og folkehelsa, viser den nye rapporten “The Sobering Truth: Incentivizing Alcohol Death and Disability”.
Rapporten inneholder mange illustrerende eksempler.
Siden begynnelsen av 1990-tallet har Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling gitt mer enn 422 millioner dollar til investering i bryggerier i fremvoksende markeder i land i Sentral- og Øst-Europa.
Et annet eksempel fra rapporten er hvordan Nederland, USA, Tyskland og et FN-fond fra 2009 til 2019 ga Heineken, nå den nest største ølprodusenten i verden, 10 millioner dollar i subsidier og skattefordeler for landbruksprosjekter i Afrika, som regjeringene roser som eksempler på vellykket bistand og handelspolitikk.
Les også: Heineeken i Afrika - Korrupsjon, aggressiv markedsføring og samarbeid med krigsforbrytere
De oppgitte målene om å styrke den økonomiske utviklingen i afrikanske land er imidlertid langt fra oppnådd. Heinekens bidrag til økonomisk vekst, sysselsetting og utvikling i de fleste land er ubetydelig og sannsynlig negativ hvis kostnadene for økonomien og samfunnet tas i betraktning. Rapporten gir lignende eksempler for alle hovedkategoriene av slike insentiver.
Rapporten er skrevet av Julia Berenson, Ayushi Parvathaneni Pathipati og Sharan Kuganesan fra Vital Strategies, med forskning utført av Dora Maradiaga.
Lær mer om alkoholindustrien og bærekraftig utvikling i informasjonskampanjen Oljefondets alkoholproblem som IOGT, FORUT, Juvente og Blå Kors står bak.
– En slik fadderreise er en stor inspirasjon fordi man ser at verden kan forandres, hvis vi vil, sier Geir Riise. De to eldste barnebarna hans får juniorfadderskap i julegave i år.
I 2021 var det 25 år siden Norge gjorde de første investeringene i Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Helt siden starten har norske sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet for at fondet skal investere sparepengene våre på en ansvarlig måte.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
Alkohol tek livet av fleire enn aids, tuberkulose og vald til saman. Kvart tjuande dødsfall i verda har samanheng med alkohol, og mange får helseproblem og redeusert livskvalitet på grunn av drikking av alkohol.
IOGT og FORUT deltok på høring i Finanskomiteen der vi oppfordret dem til å be Norges Bank Investment Management om å se nærmere på investeringene i alkoholselskaper.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Lamin Frank Coker (35) var lei av at de alkoholfrie alternativene alltid var litt dårligere. Nå har han skapt det som kanskje er festivalens mest eksklusive område – helt uten alkohol.
Den ruspolitiske organisasjonen IOGT gjenvalgte sist søndag Ørnulf Thorbjørsen fra Trondheim som leder for to år, mens Elisabeth Hagen fra Elverum ble valgt til ny nestleder.
-Vi er en tradisjonsrik organisasjon som feirer 150-årsjubileum i 2027, samtidig som vi er en samfunnsaktuell ruspolitisk organisasjon i Norge i dag, sa Thorbjørnsen til landsmøtet.
FORUT er en del av IOGTs organisasjonsfamilie, og denne våren har FORUT lagt bak seg enda et hektisk og innholdsrikt halvår med kampanjer i norske barnehager og skoler.