Alkohol er en vesentlig risiko for folkehelsa

I forkant av høringen hadde vi sendt inn et høringssvar der vi blant annet påpeker at reduksjon av alkoholbruk må være en del av arbeidet når Regjeringa i meldingen varsler at de ‘skal legge fram en helhetlig NCD-strategi mot 2030’. Les hele høringssvaret vårt her. 

Det var generalsekretær, Hanne Cecilie Widnes og politisk rådgiver Nils Johan Garnes som representerte IOGT i høringen. 

Ønsker mer konkrete forslag

Widnes åpnet med å takke for en Folkehelsemelding som gir en god og helhetlig folkehelsestrategi og som ikke minst adresserer viktigheten av universelle tiltak.  

- Vi vil fremheve at det bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa. Samtidig ser vi at forslagene som legges frem for alkohol er mindre forpliktende enn det som står om feks tobakk. Vi håper derfor at det i forebyggings- og behandlingsreformen som er varslet neste år fremmes mer konkrete forslag til hvordan man ønsker å styrke det forebyggende arbeidet, sa hun.  

Endre målsetning til 20 % reduksjon i bruk

Deretter understreket hun at det er problematisk at målet for alkohol defineres i nedgang i skadelig bruk og ikke i bruk slik tilfellet er for eksempelvis tobakk og salt.

- Sammenhengen mellom skader og totalforbruk er godt dokumentert. Teksten i meldinga bekrefter at det ikke er et skarpt skille mellom bruk og skadelig bruk av alkohol. Bl.a.er kreft løftet frem som et område der det ikke finnes en trygg nedre grense for bruk, sa hun.

- Vi foreslår derfor å endre målsetningen til minst 20 % reduksjon i bruk for perioden 2010-2030.  

Reagerte på formuleringen om at Norge allerede skulle ha tatt ut store deler av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpolitikk

Les innspela IOGT sendte til folkehelsemeldinga i 2022

Det gir et viktig signal at meldinga slår fast at en restriktiv alkoholpolitikk skal videreføres. Det pekes på at de regulatoriske virkemidlene er mest virksomme og kostnadseffektive for å begrense forbruk og skader.  

- Men vi stiller et stort spørsmålstegn ved formuleringen i meldingen om at det vil være utfordrende for Norge å nå de oppsatte målene fordi vi allerede har tatt ut en stor del av gevinsten gjennom en restriktiv alkoholpolitikk, sa Widnes. 

Vi må jobbe bredt med forebygging, men det finnes også et større potensiale for folkehelsa å hente ut gjennom alkoholpolitikken.

Kortere skjenketid reduserer vold

- Det er blant annet tidligere godt dokumentert at en times innstramming av skjenketiden reduserte utelivsvolden med 16 prosent.  

Bedre skjenkekontroll gjør byen tryggere

- Vi mener også at en mer at effektiv håndheving av alkoholloven kan forebygge flere skader og ulykker. For eksempel bør det føres bedre kontroll med om utestedene overskjenker gjestene sine, om reklameforbudet brytes i sosiale medier eller om nattklubber bryter plikten de har til å sørge for at fulle unge mennesker komme seg trygt hjem. Vi mener også at det nasjonale prikkbelastningssystemet er for liberalt når et skjenkested kan selge pils til en 16-åring eller skjenke en allerede full 20-åring uten at bevillingen inndras for en periode ved første gangs brudd.   

Norge må være en pådriver for internasjonalt regelverk

Meldingen påpeker også at alkohol i motsetning til andre psykoaktive stoffer ikke er regulert av noe internasjonalt bindende regelverk. - Vi mener at Norge må spille en mer aktiv rolle for å endre på dette og være en pådriver for å få saken på dagsordenen internasjonalt, sa Widnes

Flott at meldingen støtter opp om narkotikaforbudet

- Avslutningsvis er det svært positivt at meldingen slår fast at regjeringen går imot en generell avkriminalisering av narkotika. Forbudet er et viktig signal og virker forebyggende på bruk og skader. I undersøkelsen Cann2021 fra FHI oppgir ungdommen nettopp det at de ikke vil gjøre noe ulovlig og at de ikke ville bli tatt av politiet blant de viktigste grunnene til at de ikke bruker cannabis, avsluttet generalsekretæren. 

Se hele høringen her (IOGT starter på 29:59)