Betaler du for andre sin alkoholbruk?
28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Rapport: Samfunnskostnader ved alkoholbruk (pdf)Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
- mellom 68 og 77 milliardar i tapt helse og livskvalitet.
- mellom 9,2 milliardar og 17,2 milliardar av desse kan tilskrivast pårørande åleine.
- mellom 10 og 13 milliardar i sjukefraver og redusert produktivitet.
- mellom 1,4 og 7 milliardar i kostnader for helse- og omsorgstenesta.
- mellom 1,5 og 4 milliardar i ressursbruk i andre sektorar.
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Relaterte saker
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.
Helseminister Ingvild Kjerkol presenterte ny folkehelsemelding fra regjeringa 31. mars 2023, med blant anna mål om 20 prosent nedgang av skadeleg alkoholbruk.
Oslo vurderer utvidet skjenketid og tidligere alkoholsalg. IOGT advarer mot økte skader og ber kommunen prioritere folkehelse og barns trygghet.
Vi søker nå etter en politisk rådgiver som vil være med på å sette agendaen i ruspolitikken og skape forståelse for viktigheten av å gjøre forebygging til jobb nummer en.
Søknadsfrist: 20.05.24
Barn og unge har rett til en trygg og rusfri oppvekst. Det kan kommunepolitikerne legge til rette for, ved å satse på de unge og på forebygging.
Kranjska Gora, Slovenia
Oslo
Nyheter
Skolestarten i august 2026 ble en ekstra fin opplevelse for elever og ansatte på IOGTs egen folkehøgskole på Hylkjeneset i Åsane utenfor Bergen. IOGT har drevet folkehøgskole her i hele 60 år, og jubileet markeres med at skolen skifter navn fra Åsane Folkehøgkole til Bergen Folkehøgskole.
Alkoholpolitikk må bygge på forskning, folkehelsehensyn og lange linjer av erfaring. Vi håper regjeringen og Stortinget holder fast på denne erkjennelsen, også etter sommeren 2026.
Mandag 31.august markeres Overdose-dagen. IOGTs fire Sammen-sentre er med på markeringene av denne dagen i Haugesund, Kristiansand, Grimstad og Bergen. Dagen er en blanding av viktige markeringer og sterke minner av medmennesker som har gått tapt, sier Sissel Jenssen Østrem