28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
Oslo vurderer utvidet skjenketid og tidligere alkoholsalg. IOGT advarer mot økte skader og ber kommunen prioritere folkehelse og barns trygghet.
Vi søker nå etter en politisk rådgiver som vil være med på å sette agendaen i ruspolitikken og skape forståelse for viktigheten av å gjøre forebygging til jobb nummer en.
Søknadsfrist: 20.05.24
Barn og unge har rett til en trygg og rusfri oppvekst. Det kan kommunepolitikerne legge til rette for, ved å satse på de unge og på forebygging.
Hvordan påvirker ruspolitikken oss – og hvordan kan vi påvirke den?
Det er temaet i den nye podkasten Påvirka, som IOGT lanserte denne uka.
Her tar vi opp aktuelle saker om rusmidler, folkehelse og politikk – og hva vi i IOGT mener om dem.
IOGT har i mange år jobbet for at parker og offentlige rom skal være rusfrie og trygge for alle. I 2018 utarbeidet vi rapporten "Parken for alle" der vi dokumenterte stor støtte i befolkningen for å beholde forbudet mot alkohol på offentlig plass.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
Vi må videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol. Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.
Det ligger an til at Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, men med støttepartier som har ulike syn på rusfeltet. Denne perioden kan bli avgjørende for spørsmål om partysoner, reklameforbud og barnas trygghet. IOGT forbereder seg for møter med med representanter for alle partier i posisjon og opposisjon.
IOGT i Sarpsborg hadde ungdom og rus som tema da avdelingen inviterte til debattmøte 27.august, og er godt fornøyd med at så mange som 40 personer kom for å delta i møtet.