IOGT vil styrke det det som fungerer og øke ressursene til behandling og forebygging. Vi ønsker ikke en sanksjonsløs modell for avkriminalisering av bruk og besittelse av alle narkotiske stoffer for alle grupper, Les vårt høringssvar til den foreslåtte rusreformen.
Regjeringen ønsker å endre norsk narkotikapolitikk. Et utvalg har nylig foreslått hvordan vi kan avkriminalisere narkotika i Norge. Vi er redd forslaget vil føre til at flere unge vil bruke narkotika.
Her finner du Rusreformutvalgets forslag til reform.
Her er en oversikt over alle innsendte høringssvar.
IOGT er enig i at rusproblematikk i all hovedsak er en helse- og sosialpolitisk utfordring, og at det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til marginalisering og sosial utstøting.
Vi mener at vi må skille mellom rusmiddelmisbrukere (rusavhengige) som trenger behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende problemer som selv må ta ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker skal være forbudt.
Vi støtter ikke utvalget sin flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer bruk og besittelse for alle grupper, den er sanksjonsløs, den omfatter alle narkotiske stoffer og dessuten har den svært høye terskelverdier.
Intensjonen bak reformen, at de tyngste brukerne med minst ressurser skal møtes med helsehjelp og ikke med strafferettslige metoder, mener vi både kan og bør skje innenfor dagens lovverk. En bedre oppfølging av de yngre brukerne vil også kunne skjer innenfor dagens lovverk.
Vi trenger en rusreform, men da for å styrke det som fungerer, identifisere de områdene der det svikter og ikke minst få økte ressurser både på behandlings- og forebyggingssiden.
IOGT i Norge støtter store deler av intensjonen med rusreformen slik den ble formulert i mandatet til utvalget. Rusproblematikk er i all hovedsak en helse- og sosialpolitisk utfordring, og det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til marginalisering og sosial utstøting.
Vårt utgangspunkt er at i ruspolitikken er primærforebygging viktigst, mest effektivt og mest humant. Bruk av rusmidler er i seg selv med på å øke de sosiale ulikhetene i helse, og bidrar
til sykdom og til at menneskers livssituasjon blir vanskelig. Dette skjer uavhengig av om bruken er kriminalisert eller ikke. På samme måten er det med det lovlige rusmiddelet alkohol: Problemer slår ulikt ut i ulike samfunnsklasser, og det er de med færrest ressurser i utgangspunktet som kommer dårligst ut.
Normalisering av rusmiddelbruk og økt bruk av narkotika kan derfor ikke være løsningen dersom målet er redusert marginalisering og sosial utstøting.
En vellykket rusreform er avhengig av at vi klarer å bygge oppunder målet om minst mulig narkotikabruk i samfunnet, ikke bidra til nyrekruttering til rusmiljøer, og samtidig møte brukere på en human måte.
For IOGT er det også viktig at narkotikabrukere ikke kan sees på som en homogen gruppe. Ulike grupper må møtes på forskjellige måter, fordi både de og samfunnet har ulike behov.
Som utvalgsmedlem og forskningsleder ved KORFOR, Sverre Nesvåg, har skrevet, er det minst tre grupper å ta hensyn til:
Vi må skille mellom rusmiddelmisbrukere (rusavhengige) som trenger behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende problemer som selv må ta
ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker skal være forbudt. Vi støtter derfor ikke utvalgets flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer bruk og besittelse for alle grupper. Videre er den sanksjonsløs, den omfatter alle narkotiske stoffer og har svært høye terskelverdier. Dette er en modell som går lengre enn hva sammenlignbare land i Europa har gjort. Det finnes godt forskningsmessig belegg for å frykte at denne modellen kan føre til økt forbruk, samt at det som resultat av dette blir vanskeligere å håndheve og beholde forbudet mot bruk og besittelse av narkotika.
Intensjonen bak reformen, at de tyngste brukerne med minst ressurser skal møtes med helsehjelp og ikke med strafferettslige metoder, mener vi både kan og bør skje innenfor dagens lovverk. En bedre oppfølging av de yngre brukerne vil også kunne skje innenfor dagens lovverk.
Vi støtter dermed forslaget til mindretallet i utvalget, med noen tillegg.
Samarbeidet mellom interesseorganisasjoner for legalisering av rusmidler og enkelte norske politikere har vært oppsiktsvekkende, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Vårt land 24.februar.
IOGT i Norge, sammen med flere organisasjoner på rusfeltet, sier nei til forslaget til rusreform. Vi er blant annet bekymret for at forslaget vil føre til at ungdom med rusproblematikk vil bli overlatt til seg selv og at bruken av narkotika vil øke blant unge.
Svar til Ole Thomas Lundes innlegg i Varden 20. des: Lunde ønsker økt utbredelse av narkotikabruk som julegave. Det er et sært og egoistisk ønske når vi vet at nettopp i jula rammer rusbruk mange familier og barn spesielt.
- God rusforebygging handler om å holde tilgjengelighet og etterspørselen lav, og å styrke de rusfrie aktivitetene og positiv grensesetting. Denne kampanjen fra legaliseringsbevegelsen legger til rette for økt bruk, sier IOGTs generalsekretær Hanne Cecilie Widnes.
Kampen mot narkotika, den er tapt når vi gir opp. Og det gjør vi ikke. Når narkotikareformutvalget har lagt fram sin rapport, så trengs det debatt.
Nesten én av ti amerikanere bruker nå cannabis regelmessig. Høyest er bruken blant unge voksne, og i statene som har legalisert bruk er 30 % av unge voksne regelmessige brukere.
Du kan svare på høringen som privatperson. Ta kontakt med kontoret om du lurer på noe rundt det.
Vi jobber også med en kampanje, der vanlige folk kan engasjere seg og si sin mening om reformen. Dersom du ønsker å bidra, kan du registrere deg her, så holder vi deg orientert om arbeidet.