Hva mener IOGT om rusreformen?

IOGTs Høringsuttalelse til rusreformen (pdf)

Regjeringen ønsker å endre norsk narkotikapolitikk. Et utvalg har nylig foreslått hvordan vi kan avkriminalisere narkotika i Norge. Vi er redd forslaget vil føre til at flere unge vil bruke narkotika.

Her finner du Rusreformutvalgets forslag til reform.
Her er en oversikt over alle innsendte høringssvar.

Her er en oppsummering av høringssvaret IOGT har sendt inn: 

IOGT er enig i at rusproblematikk i all hovedsak er en helse- og sosialpolitisk utfordring, og at det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til marginalisering og sosial utstøting.

Vi mener at vi må skille mellom rusmiddelmisbrukere (rusavhengige) som trenger behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende problemer som selv må ta ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker skal være forbudt.

Vi støtter ikke utvalget sin flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer bruk og besittelse for alle grupper, den er sanksjonsløs, den omfatter alle narkotiske stoffer og dessuten har den svært høye terskelverdier.

Våre hovedbekymringer er at:

• Foreldre og foresatte får dårligere muligheter til å ta aktivt del i oppfølgingen av sine ungdommer
• Ungdommene selv mister gode begrunnelser til å si nei til videre bruk, og blir i større grad overlatt til seg selv når de skal ta beslutningen om å ta imot hjelp eller ikke
• Politiets muligheter til å håndheve forbudet svekkes

Intensjonen bak reformen, at de tyngste brukerne med minst ressurser skal møtes med helsehjelp og ikke med strafferettslige metoder, mener vi både kan og bør skje innenfor dagens lovverk. En bedre oppfølging av de yngre brukerne vil også kunne skjer innenfor dagens lovverk.

Vi trenger en rusreform, men da for å styrke det som fungerer, identifisere de områdene der det svikter og ikke minst få økte ressurser både på behandlings- og forebyggingssiden.

Hovedkonklusjon

IOGT i Norge støtter store deler av intensjonen med rusreformen slik den ble formulert i mandatet til utvalget. Rusproblematikk er i all hovedsak en helse- og sosialpolitisk utfordring, og det er avgjørende at vi møter den enkelte bruker på en slik måte at det ikke bidrar til marginalisering og sosial utstøting.

Vårt utgangspunkt er at i ruspolitikken er primærforebygging viktigst, mest effektivt og mest humant. Bruk av rusmidler er i seg selv med på å øke de sosiale ulikhetene i helse, og bidrar
til sykdom og til at menneskers livssituasjon blir vanskelig. Dette skjer uavhengig av om bruken er kriminalisert eller ikke. På samme måten er det med det lovlige rusmiddelet alkohol: Problemer slår ulikt ut i ulike samfunnsklasser, og det er de med færrest ressurser i utgangspunktet som kommer dårligst ut.

Normalisering av rusmiddelbruk og økt bruk av narkotika kan derfor ikke være løsningen dersom målet er redusert marginalisering og sosial utstøting.

En vellykket rusreform er avhengig av at vi klarer å bygge oppunder målet om minst mulig narkotikabruk i samfunnet, ikke bidra til nyrekruttering til rusmiljøer, og samtidig møte brukere på en human måte.

For IOGT er det også viktig at narkotikabrukere ikke kan sees på som en homogen gruppe. Ulike grupper må møtes på forskjellige måter, fordi både de og samfunnet har ulike behov.
Som utvalgsmedlem og forskningsleder ved KORFOR, Sverre Nesvåg, har skrevet, er det minst tre grupper å ta hensyn til:

1. De som er kjent for kronisk misbruk
2. De som ruser seg rekreasjonelt
3. Barn og unge

Vi må skille mellom rusmiddelmisbrukere (rusavhengige) som trenger behandling, unge som trenger forebygging, og voksne mennesker uten underliggende problemer som selv må ta
ansvar for å utføre en handling som et stort flertall fortsatt ønsker skal være forbudt. Vi støtter derfor ikke utvalgets flertallsinnstilling, fordi dette er en modell som avkriminaliserer bruk og besittelse for alle grupper. Videre er den sanksjonsløs, den omfatter alle narkotiske stoffer og har svært høye terskelverdier. Dette er en modell som går lengre enn hva sammenlignbare land i Europa har gjort. Det finnes godt forskningsmessig belegg for å frykte at denne modellen kan føre til økt forbruk, samt at det som resultat av dette blir vanskeligere å håndheve og beholde forbudet mot bruk og besittelse av narkotika.

Intensjonen bak reformen, at de tyngste brukerne med minst ressurser skal møtes med helsehjelp og ikke med strafferettslige metoder, mener vi både kan og bør skje innenfor dagens lovverk. En bedre oppfølging av de yngre brukerne vil også kunne skje innenfor dagens lovverk. 

Vi støtter dermed forslaget til mindretallet i utvalget, med noen tillegg.