Dag Endal
14. september 2024
Forventingene til regjeringens rusreform er store. Målet må være lavt forbruk og lav aksept. Her er seksten punkter som kan bidra til det.
Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp gjorde et avgjørende viktig helse- og sosialpolitisk valg da Solberg-regjeringens lite ambisiøse forslag til rusreform ble forkastet i juni 2021. Ap og Sp valgte en viktig og riktig oppfølging da de etterpå lovet at regjeringen ville komme tilbake med en forebyggings- og behandlingsreform. Nå er forventningene store. Regjeringen må levere en ambisiøs satsing, spesielt på det som gir mest mulig resultat i form av reduserte rusproblemer: forebygging. En god ruspolitikk må levere på mange områder; forebygging, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og lavterskel helsehjelp. Men ingenting slår forebygging, det vil si hindre at problemer oppstår. Det er humant, effektivt og billig.
Her er noen forslag til prioriterte tiltak på forebyggingsområdet i den kommende rusreformen, i stikkordsform:
Innsats på hvert av de seksten foreslåtte tiltaksområdene vil gi en positiv effekt. Men effekten blir større hvis flere av dem virker sammen og enda større om de inngår i en nasjonal strategi med stabil innsats over mange år.
Kronikken stod på trykk i Klassekampen 3. september 2024
Vi befinner oss i et vakuum hvor samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler verken blir fulgt opp juridisk eller med tilstrekkelig helsehjelp. Dersom rusmiddelpolitikken skal bli både forebyggingseffektiv og human, er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.
Alkoholpolitiske virkemidler settes på dagsorden i Europe’s Beating Cancer Plan. Og vi kan forventer positive effekter også for Norge allerede i år.
Legalisering hjelper ikke mot det svarte marketdet. Mens forbud gir redusert bruk, og virker positivt på normene i samfunnet, skriver Torstein Torbjørnsen i et innlegg i Vårt Land.
Samarbeidet mellom interesseorganisasjoner for legalisering av rusmidler og enkelte norske politikere har vært oppsiktsvekkende, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Vårt land 24.februar.
Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
Vi må videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol. Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.
Det ligger an til at Arbeiderpartiet fortsetter i regjering, men med støttepartier som har ulike syn på rusfeltet. Denne perioden kan bli avgjørende for spørsmål om partysoner, reklameforbud og barnas trygghet. IOGT forbereder seg for møter med med representanter for alle partier i posisjon og opposisjon.
IOGT i Sarpsborg hadde ungdom og rus som tema da avdelingen inviterte til debattmøte 27.august, og er godt fornøyd med at så mange som 40 personer kom for å delta i møtet.