Legg til rette for dei sunne vala og det gode livet
Per-Arne Lillebø, IOGT-Region Midt-Norge
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Om få månader skal det veljast nye kommunestyre over heile landet. Den aller viktigaste oppgåva for alle politikarar må vere å gjere vedtak som fremjar det gode liv for heile befolkninga. Det vil blant anna seie:
- Legge til rette for at dei sunne vala, blir dei enklaste vala.
- Sørge for lett tilgang til turområde, gang- og sykkelvegar.
- Ikkje ha sukkertøy og andre usunne varer godt synleg i butikkane.
- Syte for god tilgang til frukt og grønt.
- Syte for at det enklaste er å velje alkoholfritt.
I Norge har vi slutta oss til Verdas Helseorganisasjon, WHO, si målsetting om at vi skal redusere det skadelege alkoholkonsumet med 10% innan 2025. Seinast i Folkehelse-meldinga og statsbudsjettet for 2016 blir denne målsettinga stadfesta. WHO sitt sterke fokus på alkohol er ikkje utan grunn. Det er knapt nokon enkeltfaktor som har større innverknad på folkehelsa, og det gode liv, enn nettopp befolkninga sitt forbruk av alkohol. Målsettinga om ein reduksjon på 10% er derfor viktig, og vil ha stor effekt på folkehelsa.
Det er derfor dessto meir beklageleg at vi endå ikkje har klart å snu ein trend med aukande alkoholkonsum i Norge. Målet om ein reduksjon på 10% er ikkje uoppnåeleg, men kan ikkje oppnåast utan målretta tiltak. Praktiseringa av alkohollova er i stor grad eit kommunalt ansvar. Det er kommunen, som innanfor ramma av det Stortinget har bestemt, fastset reglar for skjenketider, og som gjev skjenkeløyve mm.
Dei nye folkevalde skal også vedta ein eigen ruspolitisk handlingsplan for kommunen. Det er derfor kommunestyra som bestemmer kor lett tilgang det skal vere til alkohol i eigen kommune, og tilgangen er sjølve nøkkelfaktoren til alkoholkonsumet i eit samfunn. Dette betyr at det først og fremst er eit kommunalt ansvar å handheve alkohollova på ein slik måte at målsettinga om 10% reduksjon blir oppnådd. Vi håper våre nye folkevalde tek dette ansvaret på alvor, og slik bidreg til betre folkehelse og det gode liv for heile befolkninga.
Godt val og lukke til!
Relaterte saker
Trygg ungdomstid er IOGTs politiske arbeid. Vi har mange frivillige som hjelper hverandre å jobbe politisk for å forebygge alkoholproblemer der de bor. Bli med!
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
Så langt i år har IOGT sendt inn høringssvar til kommuner over hele Norge i forbindelse med behandlingen av ruspolitiske handlingsplaner. Vi arbeider for å sikre trygge rammer i bymiljøer og setter hensynet til barn og unge først i alkoholpolitikken.
Vi har gått gjennom valgprogrammene for å finne ut hva de mener i saker som er viktige for å bidra til at flere får en alkoholfri barndom.
Nyheter
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.