Per-Arne Lillebø, IOGT-Region Midt-Norge
«Den sunne livsstil» har vorte ein av vår tids store trendar. Det er det grunn til å gle seg over. Det gjev også grunn til å tru at det etter kvart skal vekse fram ei erkjenning av at ein sunn livsstil også er ein rusfri livsstil.
Om få månader skal det veljast nye kommunestyre over heile landet. Den aller viktigaste oppgåva for alle politikarar må vere å gjere vedtak som fremjar det gode liv for heile befolkninga. Det vil blant anna seie:
I Norge har vi slutta oss til Verdas Helseorganisasjon, WHO, si målsetting om at vi skal redusere det skadelege alkoholkonsumet med 10% innan 2025. Seinast i Folkehelse-meldinga og statsbudsjettet for 2016 blir denne målsettinga stadfesta. WHO sitt sterke fokus på alkohol er ikkje utan grunn. Det er knapt nokon enkeltfaktor som har større innverknad på folkehelsa, og det gode liv, enn nettopp befolkninga sitt forbruk av alkohol. Målsettinga om ein reduksjon på 10% er derfor viktig, og vil ha stor effekt på folkehelsa.
Det er derfor dessto meir beklageleg at vi endå ikkje har klart å snu ein trend med aukande alkoholkonsum i Norge. Målet om ein reduksjon på 10% er ikkje uoppnåeleg, men kan ikkje oppnåast utan målretta tiltak. Praktiseringa av alkohollova er i stor grad eit kommunalt ansvar. Det er kommunen, som innanfor ramma av det Stortinget har bestemt, fastset reglar for skjenketider, og som gjev skjenkeløyve mm.
Dei nye folkevalde skal også vedta ein eigen ruspolitisk handlingsplan for kommunen. Det er derfor kommunestyra som bestemmer kor lett tilgang det skal vere til alkohol i eigen kommune, og tilgangen er sjølve nøkkelfaktoren til alkoholkonsumet i eit samfunn. Dette betyr at det først og fremst er eit kommunalt ansvar å handheve alkohollova på ein slik måte at målsettinga om 10% reduksjon blir oppnådd. Vi håper våre nye folkevalde tek dette ansvaret på alvor, og slik bidreg til betre folkehelse og det gode liv for heile befolkninga.
Godt val og lukke til!
Trygg ungdomstid er IOGTs politiske arbeid. Vi har mange frivillige som hjelper hverandre å jobbe politisk for å forebygge alkoholproblemer der de bor. Bli med!
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
Så langt i år har IOGT sendt inn høringssvar til kommuner over hele Norge i forbindelse med behandlingen av ruspolitiske handlingsplaner. Vi arbeider for å sikre trygge rammer i bymiljøer og setter hensynet til barn og unge først i alkoholpolitikken.
Vi må videreføre den alkoholpolitikken som har ført til at Norge er blant landene i verden med lavest konsum og færrest skader fra alkohol. Alkoholpolitikken i Norge er tett knyttet til kommunepolitikken. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener norsk alkoholpolitikk er et globalt forbilde, der folkehelse går foran næringsinteresser.
IOGT-huset, Torggata 1 – midt i Oslo sentrum (5 min fra Oslo S)
Hamar rådhus
Ferske tall viser at flere tenåringer drikker mer og oftere – ofte med foreldrenes hjelp. IOGT markerer Verdens alkoholfrie dag 3. oktober med en klar beskjed: Forebygging nytter, og voksnes valg har stor betydning.
Etter en travel sommer med oppussing og flytting, kunne Sammensenteret i Haugesund ønske velkommen til åpning i nye, lyse og forbedrede lokaler i Strandgaten 145. Det ble servert kake og kaffe, og både brukere, samarbeidspartnere og støttespillere var innom for å se det nye stedet.
– Her får jeg vind under vingene! Stian Nielsen fra Arendal deltok på sin aller første ledersamling i helgen – og ble møtt med både varme, engasjement og påfyll.