Normalisering av flere rusmidler bør unngås

Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.

Vi kan glede oss over at stadig flere stumper røyken. Hensynet til egen og andres helse og nye offentlige reguleringer er avgjørende for denne utviklingen. Likevel er det krefter i samfunnet som vil legalisere cannabis. Noen har økonomiske motiver som trumfer hensynet til folkehelsa, og forsøker å ufarliggjøre cannabis, bl.a. ved å vise til at alkohol er verre. Argumentet faller gjennom da de som røyker cannabis ofte gjør det under påvirkning av alkohol. Cannabis kommer ikke i stedet for alkohol – den kommer i tillegg. Legalisering ville øke aksepten for bruk og bidra til å ufarliggjøre det som er et helseskadelig stoff. Spesielt utsatt er ungdom, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet og man ser at røking av cannabis svekker hjernen.

Vi kan lære mye ved å se hvordan røyking av tobakk i løpet av det 20. århundre utviklet seg til å bli en epidemi. Skadene kom - og ble dokumentert og erkjent - men dét skjedde lenge etter at røyking var blitt vanlig. Etter hvert ble røykingen sett på som en medisinsk katastrofe. Det er ingen selvfølge at kunnskap fører til endret holdning – men her skjedde det, antakelig i stor grad takket være et grundig arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO) - og i Norge mye på grunn av en modig helseminister. Kunnskap åpnet for handling.

I dagens Norge er det bred enighet om å bekjempe røyking på bred front. Leger, politikere og offentlige personer har stort sett sluttet å røyke. Selv en ambisjon om en røykfri generasjon virker ikke å være veldig kontroversielt.

En kunne ha forventet en tilsvarende utvikling når det gjelder alkohol. Så langt har det ikke skjedd. En relativt høyere andel av befolkningen bruker alkohol i vestlige land. Det er også et høyt forbruk i såkalte «høyere sosiale lag», utvilsomt også i viktige politiske miljøer. I praktisk politikk har det vært stor uvilje mot å redusere forbruket, på tross av klare oppfordringer fra bl.a. WHO.

Erfaringene med tobakk og alkohol bør tale imot at flere helseskadelige stoffer aksepteres på samfunnsnivå. Per i dag dør langt flere av legale enn av illegale rusmidler i Norge. Dess mer normalisert et rusmiddel er og dess flere situasjoner det inngår i, dess høyere er bruken.

Forskning viser at hvis oppfatningen av risiko faller, vil dét også senke terskelen for bruk. Som med all bruk av rusmidler rammes de svakeste og minst ressurssterke hardest. Langt mer handling er krevet, og det bør handles med vett og forstand.

Er det lov å knytte noen forhåpninger til det nye året?

Skrevet av Trond Aasland, region Sør-Norge

0.00-23.59 1. november 2020

Nyheter

Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk. 

Verdien av Oljefondets alkoholinvesteringer tilsvarte nesten tre årlige bistandsbudsjetter i 2019, skriver FORUT, Juvente og IOGT Norge. De mener at Etikkutvalgets anbefaling om å ikke trekke disse investeringene ut av alkoholindustrien er en etisk mangelfull vurdering.

«Jeg setter utrolig pris på å få være med dere i «IOGT Enestående familier» på turer og aktiviteter. Vi har fått nye venner og vi har fått være med på aktiviteter vi aldri hadde kunnet være med på uten dere. Tusen takk fra meg og min datter», skrev en mamma til oss i dag etter at ha vært med oss på padletur i skjærgården denne helga.