Normalisering av flere rusmidler bør unngås

Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.

Vi kan glede oss over at stadig flere stumper røyken. Hensynet til egen og andres helse og nye offentlige reguleringer er avgjørende for denne utviklingen. Likevel er det krefter i samfunnet som vil legalisere cannabis. Noen har økonomiske motiver som trumfer hensynet til folkehelsa, og forsøker å ufarliggjøre cannabis, bl.a. ved å vise til at alkohol er verre. Argumentet faller gjennom da de som røyker cannabis ofte gjør det under påvirkning av alkohol. Cannabis kommer ikke i stedet for alkohol – den kommer i tillegg. Legalisering ville øke aksepten for bruk og bidra til å ufarliggjøre det som er et helseskadelig stoff. Spesielt utsatt er ungdom, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet og man ser at røking av cannabis svekker hjernen.

Vi kan lære mye ved å se hvordan røyking av tobakk i løpet av det 20. århundre utviklet seg til å bli en epidemi. Skadene kom - og ble dokumentert og erkjent - men dét skjedde lenge etter at røyking var blitt vanlig. Etter hvert ble røykingen sett på som en medisinsk katastrofe. Det er ingen selvfølge at kunnskap fører til endret holdning – men her skjedde det, antakelig i stor grad takket være et grundig arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO) - og i Norge mye på grunn av en modig helseminister. Kunnskap åpnet for handling.

I dagens Norge er det bred enighet om å bekjempe røyking på bred front. Leger, politikere og offentlige personer har stort sett sluttet å røyke. Selv en ambisjon om en røykfri generasjon virker ikke å være veldig kontroversielt.

En kunne ha forventet en tilsvarende utvikling når det gjelder alkohol. Så langt har det ikke skjedd. En relativt høyere andel av befolkningen bruker alkohol i vestlige land. Det er også et høyt forbruk i såkalte «høyere sosiale lag», utvilsomt også i viktige politiske miljøer. I praktisk politikk har det vært stor uvilje mot å redusere forbruket, på tross av klare oppfordringer fra bl.a. WHO.

Erfaringene med tobakk og alkohol bør tale imot at flere helseskadelige stoffer aksepteres på samfunnsnivå. Per i dag dør langt flere av legale enn av illegale rusmidler i Norge. Dess mer normalisert et rusmiddel er og dess flere situasjoner det inngår i, dess høyere er bruken.

Forskning viser at hvis oppfatningen av risiko faller, vil dét også senke terskelen for bruk. Som med all bruk av rusmidler rammes de svakeste og minst ressurssterke hardest. Langt mer handling er krevet, og det bør handles med vett og forstand.

Er det lov å knytte noen forhåpninger til det nye året?

Skrevet av Trond Aasland, region Sør-Norge

11.00-16.00 23. november 2019

Kulturhuset Sundvang i Kviteseid

11.00-16.00 23. november 2019

Julemarked på Sellebakk i Fredrikstad

10.00 25. november - 15.00 26. november 2019

IOGT-huset i Sandnes i Storgata 64

11.00-16.00 25. november 2019

Down Town kjøpesenter i Porsgrunn

11.30-13.00 25. november 2019

Kulturhuset i Oslo (Laboratoriet)

Nyheter

“I’m dreaming of a white Christmas, just like the ones I used to know. May your days be merry and bright and may all your Christmases be white”, song Bing Crosby i 1942 og sidan den gongen er det mange som har sunge Irving Berlins klassikar når det nærmar seg jul.

For mange born er det største juleønsket kvit jul. Det er ikkje for å kunne bruke ski og kjelke, men å vere saman med edruelege foreldre. Kvite dagar er eit omgrep som er mykje brukt om alkoholfrie dagar.

Nå er det snart jul igjen, i julen blir alkoholforbruket doblet, og kanskje triplet også. Og veldig ofte er det barn der. Utrygge barn, redde barn.