Økende kokainbruk?

Dersom økningen har vært særlig stor de siste par åra, samsvarer det med perioden etter den såkalte rusreformen. I så fall samsvarer det også med et inntrykk mange har av at kokain- og annen narkotikabruk er blitt alminneliggjort og ufarliggjort gjennom en offentlig utredning og et omfattende liberaliseringsforslag fra presumptivt ansvarlige partier. Forslaget innebar at det ikke lenger skulle være straffbart å være i besittelse av relativt store kvatna narkotiske stoffer, av alle kategorier.

Det er alvorlig dersom våre politikere legger til rette for økt narkotikabruk, enten det er retorisk eller gjennom praktiske tiltak. I dette tilfellet ble forslaget nedstemt.

Rapporter fra ungdommer, foreldre, lærere og politi kan imidlertid tyde på at forslaget ble lagt bedre merke til enn resultatet. Det betyr at mange, selv godt opplyste mennesker, sier ting som at «jamen, det er vel ikke forbudt å ha stoff til eget bruk» «nå er det jo ingen som kan hindre ungdommene på skolen vår fra å bruke stoff» og «det er jo ikke lenger lov å kontrollere om ungdommer har stoff på seg».

Inntrykket forsterkes av både nye instrukser fra Riksadvokaten og dommer i Høyesterett. Det ser ikke ut til å være i forslagsstillernes interesse å gjøre oppmerksom på at loven ikke er endret, men at det har skjedd en justering av politiets håndtering. Resultatet synes å være at politiet har fått «berøringsangst» og at det er fritt fram for både åpenlys omsetning og bruk av stoff. Det kan ha gitt seg utslag i mer bruk av kokain.

"

Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk

"

Privatisering av narkotikaproblemene

En ting som dessverre er blitt et resultat av både den offentlige utredningen, «Fra straff til hjelp», er en privatisering av narkotikaproblemene. Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk. Dette er blant erfaringene også fra land som har gått langt i å legalisere cannabisbruk (som eksempelvis Canada) - at fokus endres fra å redusere etterspørsel og bruk til å redusere skadene på den enkelte bruker.

Det fører til at fokus blir tilsvarende mindre på andre negative effekter av narkotikabruken:

• Skader på og redusert livskvalitet for pårørende og andre nærstående
• Samfunnsutfordringer med rusmiddelbruk som vold, omsorgssvikt, redusert produktivitet, belastninger på helsevesenet.
• Internasjonale effekter av narkotikabruk, så som organisert kriminalitet, miljøaspekter (for eksempel ødeleggelsen av regnskog), ustabilitet i en rekke land og utarming av fattige bønder, fordrivning av urbefolkning, spredning av miljøgifter, korrupsjon også videre.

Det er på tide å finne tilbake til en balansert håndtering av rusmiddelproblemene der vi hjelper de som trenger det og har reaksjoner for å gjøre det mindre attraktiv å eksperimentere med eller bruke ulovlige stoffer rekreasjonelt. 

Innlegget stod på trykk i Haugesunds avis 25. september 2024