Eivind Jahren, Regionleder i IOGT, Karmøy
Det er økende oppmerksomhet om kokain for tida. Mye tyder på at bruken har økt en del, særlig de siste par åra. Noen oppgir at det er kokain tilgjengelig til alle over alt, andre rapporterer om omfattende bruk i utelivet.
Dersom økningen har vært særlig stor de siste par åra, samsvarer det med perioden etter den såkalte rusreformen. I så fall samsvarer det også med et inntrykk mange har av at kokain- og annen narkotikabruk er blitt alminneliggjort og ufarliggjort gjennom en offentlig utredning og et omfattende liberaliseringsforslag fra presumptivt ansvarlige partier. Forslaget innebar at det ikke lenger skulle være straffbart å være i besittelse av relativt store kvatna narkotiske stoffer, av alle kategorier.
Det er alvorlig dersom våre politikere legger til rette for økt narkotikabruk, enten det er retorisk eller gjennom praktiske tiltak. I dette tilfellet ble forslaget nedstemt.
Rapporter fra ungdommer, foreldre, lærere og politi kan imidlertid tyde på at forslaget ble lagt bedre merke til enn resultatet. Det betyr at mange, selv godt opplyste mennesker, sier ting som at «jamen, det er vel ikke forbudt å ha stoff til eget bruk» «nå er det jo ingen som kan hindre ungdommene på skolen vår fra å bruke stoff» og «det er jo ikke lenger lov å kontrollere om ungdommer har stoff på seg».
Inntrykket forsterkes av både nye instrukser fra Riksadvokaten og dommer i Høyesterett. Det ser ikke ut til å være i forslagsstillernes interesse å gjøre oppmerksom på at loven ikke er endret, men at det har skjedd en justering av politiets håndtering. Resultatet synes å være at politiet har fått «berøringsangst» og at det er fritt fram for både åpenlys omsetning og bruk av stoff. Det kan ha gitt seg utslag i mer bruk av kokain.
"Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk
"
En ting som dessverre er blitt et resultat av både den offentlige utredningen, «Fra straff til hjelp», er en privatisering av narkotikaproblemene. Fra å være et samfunnsproblem som vi brukte mye ressurser på å bekjempe, er narkotikabruk nå i ferd med å bli et individuelt helseproblem hvor det gjelder å gi brukerne råd om skadebegrensning ved bruk. Dette er blant erfaringene også fra land som har gått langt i å legalisere cannabisbruk (som eksempelvis Canada) - at fokus endres fra å redusere etterspørsel og bruk til å redusere skadene på den enkelte bruker.
Det fører til at fokus blir tilsvarende mindre på andre negative effekter av narkotikabruken:
Det er på tide å finne tilbake til en balansert håndtering av rusmiddelproblemene der vi hjelper de som trenger det og har reaksjoner for å gjøre det mindre attraktiv å eksperimentere med eller bruke ulovlige stoffer rekreasjonelt.
Innlegget stod på trykk i Haugesunds avis 25. september 2024
Regjeringen kutter i helsebistanden i forslaget til statsbudsjett for 2025. - Nå er ikke tidspunktet for å kutte i innsatsen for å nå god helse for alle, et av de viktigste av FNs bærekraftsmål, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.