Ungdom i Oslo har det bra, men bruk av kokain øker

Flere bruker fritiden sin til å trene enn før, og ungdommene forteller at de de bruker mindre tid foran skjermen enn de gjorde i 2021. Bakken forteller også at de nå for første gang siden 2015 kan dokumentere en nedgang i andelen ungdom som rapporterer om mange psykiske plager. Nedgangen fra 2021 til 2023 er størst blant jentene.

Økt kokainbruk

Samtidig er det noen trekk i ungdoms rusmiddelbruk som er bekymringsfull. Særlig gjelder det økningen i kokainbruk blant elever på videregående. Blant gutter på Vg3 sier 17 prosent at de har prøvd stoffet. Andelen som sier de har brukt kokain har tredoblet seg siste fem år. Bruken av syntetiske rusmidler har også økt, mens bruken av MDMA/ecstasy og amfetamin, har vært nokså uforandret siden 2018.

Kokainbruken blant ungdommer har vært mye omtalt i media de siste månedene, og tallene fra Oslo bekrefter utviklingen; selv om det store flertallet ikke bruker kokain og for mange handler det først og fremst om eksperimentering et mindre antall ganger.  

8 prosent av alle elever på videregående i hele Oslo svarer at de har prøvd kokain det siste året.

Forskjeller mellom bydelene

Tallene fra Oslo viser også at det er store forskjeller mellom bydelene. Det er et klart skille mellom øst og vest/indre by. Mens 11 prosent på Frogner og 10 prosent på Ullern og Grünerløkka sier de har brukt andre narkotiske stoffer enn hasj og marihuana er tallene for Grorud 5 prosent og for Alna 6. Det er også en klar sammenheng mellom bruk av kokain og alkohol. Blant de som har vært beruset 10 ganger eller mer det siste året er det 35 prosent av guttene og 15 prosent av jentene som sier de har brukt kokain, mens for de som har vært beruset færre ganger så synker tallene til henholdsvis 9 og 5 prosent. For de som ikke har vært beruset er det nesten ingen som har brukt andre narkotiske stoffer.

- Må snakke om alkohol

Forsker Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo skrev før russetiden en kronikk om hvilke grupper som han mente kom til å bruke kokain i russetiden.

• Det kan bli nokså mye kokain i deler av Oslo-området med en fuktig russetid, det vil si der det drikkes mye alkohol.
• Deltagelse på russebuss gir økt risiko.
• Gutter som er preget av en særegen type maskulinitet, er særlig utsatt.

- Skal vi snakke om kokain, må vi først snakke om alkohol, sier Pedersen. - Det er der det drikkes mest, at kokainen får feste. Jo mer du drikker, desto mer sannsynlig er det at du også prøver kokain.

Sosialbyråd Usman A. Mushtaq sier til Aftenposten at funnene gir grunn til bekymring.

– Dette er en trend som har vært kjent for byrådet en stund, og derfor har vi allerede begynt å trappe opp både hjelp til dem som sliter med rus, og et enda mer offensivt forebyggende arbeid, sier han. Han mener at unge mangler kunnskap.

Stabile tall for andre rusmidler

For andre rusmidler er tallene ganske stabile. Andelen som har vært beruset på alkohol siste året har en liten økning til 37 prosent for guttene og 32 for jentene, mens andelen som aldri har drukket alkohol eller smakt noen få ganger går litt ned til 65 og 59 prosent.

På Vg3 svarte 25 prosent at de ikke har smakt alkohol det siste året. Også her er det klare forskjeller mellom bydelene. – Unges forhold til alkohol er ett av områdene hvor bosted i Oslo betyr aller mest, konkluderer undersøkelsen.

Foreldre i Oslo er også restriktive til ungdommers alkoholbruk. På ungdomstrinnet er det få som får lov til å drikke, selv om ni prosent av elevene på 10. trinn svarer ja. Oppover i videregående øker ja-andelen, men fortsatt er det et flertall som svarer at de ikke får lov. På Vg1 sier 27 prosent at de får lov selv om de ikke har blitt 18 år, mens på Vg2 er det 43 prosent av de under 18 år som sier de får lov.

16 prosent av de har blitt spurt svarer at de har brukt hasj eller marihuana det siste året. Det er en økning på to prosentpoeng siden 2021, men omtrent på samme nivå som i 2018. 36 prosent svarer at de har blitt tilbudt hasj eller marihuana siste året sammenlignet med 27 prosent for hele Norge.

Flertall mot legalisering

Andelen som er for legalisering var 37 prosent i 2023, en nedgang fra 40 prosent i 2021. På videregående er imidlertid rundt halvparten av ungdommene for legalisering, og det er et flertall blant guttene. Her er det klare kjønnsforskjeller i svarene.

Sterkere relativt press i øst

Selv om andelen som bruker stoffene er lavere eller like høyt i de østlige bydelene som i de vestlige oppfatter elever på videregående likevel et større press på å prøve hasj eller marihuana i øst. I Alna sier 12 prosent at de har følt seg presset til å prøve hasj eller marihuana, som er samme prosentandel hele ungdomsgruppen sier har prøvd i bydelen. På Grorud er tallene 10 og 13 prosent, mens det på Frogner er 9 og 21 prosent og Ullern 7 og 17 prosent. Samme mønster ser vi på spørsmålet om det er et generelt press i ungdomsmiljøet. Det kan ha sammenheng med en sterkere normalisering av bruken i de vestlige bydelene som også gjør at press føles på en annen måte.

Hele undersøkelsen finner dere her.