Cecilie Widnes, Generalsekretær
01. mars 2026
Det er tilsynelatende bred enighet i Norge om at vi bør ha restriksjoner på salg og skjenking av alkohol. Likevel går utviklingen i motsatt retning. Antallet skjenkebevillinger og salgssteder øker, og de politiske prioriteringene som skulle verne om folkehelsen bygges ned.
Det er nå kun tre timer igjen av døgnet der kommunene ikke kan vedta skjenking, mellom 03:00 og 06:00. Nå er også denne minimale fliken av beskyttelse utfordret. Ikke fordi ny forskning tilsier det, men fordi det er fotball-VM i sommer.
Da Jonas Gahr Støre var helseminister, var han tydelig på at tidligere skjenkestopp har en klar virkning på voldsnivået i byene våre. Både Støre og dagens helseminister Jan Christian Vestre kjenner godt til forskningen som viser at skjenketider er et av de mest effektive alkoholpolitiske virkemidlene samfunnet har for å begrense vold og skader. Spørsmålet om utvidet VM-skjenking må handle om noe mer enn hvorvidt det er kultur for at folk vil ha en øl i hånda under hele fotballkampen. Dette må handle om hvorvidt regjeringen faktisk står opp for den alkoholpolitikken den selv mener fungerer, også når denne politikken kan oppfattes som litt upopulær i noen deler av befolkningen.
En folkehelsevennlig alkoholpolitikk kan ikke være avhengig av om Norge kvalifiserer seg til fotball-VM eller ikke. Hvis politiske prioriteringer og prinsipper ikke engang tåler presset fra et fotball-VM, så sitter de løst. Et viktig spørsmål nå blir også om grensen skal gå ved fotballen? Midlertidige unntak for nattskjenking kan skaper presedens og bane vei for mer permanente endringer. På denne måten blir alkoholpolitikken gradvis mer liberal og markedstilpasset.
Helseministeren oppfordrer folk til å vise ansvar i møtet med utvidet skjenking under VM. Når slike formaninger blir det sentrale virkemiddelet, har man sluttet å drive politikk.
De som taper mest på at grensene tøyes, er de som fra før har det vanskeligst. Barn, ungdom og andre sårbare grupper er de som taper når viktige politiske reguleringer blir utvannet og situasjonsbestemt. For dem hjelper det lite med formaninger om sunn fornuft fra en statsminister eller helseminister.
Samtidig har vi også en bredere debatt om forholdet mellom idrett og alkohol. Stadig flere idrettsarenaer skjenker alkohol, og søker om nye utvidelser av skjenkingen. Vi registrerer at statsministeren er med i debatten med et bredt smil bak en ølkran, og med ytringer om at fotball og øl hører sammen. Hvor ble det av ansvarligheten han viste som helseminister?
Hvor ble det av hensynet til titusenvis av barn, familiemedlemmer og arbeidskolleger som trenger noe annet enn en statsminister bak tappekranen for fotball-VM? Dette er en stor gruppe barn og voksne i Norge som trenger en tydelig politikk som slår fast at alkohol ikke er en ordinær dagligvare. Denne gruppen trenger motstemmene mot en kultur som sier at idrett og alkohol hører sammen.
Den norske og nordiske alkoholpolitikken er trukket frem som eksempler til etterfølgelse av Verdens helseorganisasjon. Våre land følger de tre mest effektive virkemidlene for å redusere alkoholskader over tid: høye avgifter, begrenset omsetning og reklameforbud.
Skjenketidene handler om noe helt annet enn landslagets fantastiske reise til vårt første fotball-VM på 28 år. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å skape for oss alle – og om politikken som skal beskytte oss mot det vi alle vet er store skadevirkninger av alkoholbruk og annen rus. Derfor bør kommunene holde på alkohollovens bestemmelse om at det ikke kan skjenkes etter klokka 03:00 på natta, også under fotball-VM
Dette innlegget stod på trykk i Klassekampen 26. februar 2026
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Oslo vurderer utvidet skjenketid og tidligere alkoholsalg. IOGT advarer mot økte skader og ber kommunen prioritere folkehelse og barns trygghet.
Barn og unge har rett til en trygg og rusfri oppvekst. Det kan kommunepolitikerne legge til rette for, ved å satse på de unge og på forebygging.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
IOGT-huset, Torggata 1 i Oslo
Kranjska Gora, Slovenia
Gratulerer til Heiv Reebar Taha! Gjennom Sterk&Klars ungdomskontrakt gjør ungdommene en avtale med foreldrene sine om å holde seg rusfrie gjennom ungdomsskolen. I år var det mange som holdt avtalen, og alle disse ble med i trekningen av en premie på 20 000 kroner. Heiv ble trukket ut som årets vinner.
Sommerferien nærmer seg – en tid for fritid, fellesskap og gode minner. Skoleåret, arbeid og forpliktelser er fullført, foran ligger en hel og blank sommerferie og venter. Vi i Sterk&Klar ønsker foreldre og ungdommer en god og rusfri sommer.
I slutten av mai i år vedtok kommunestyret i Kristiansand med 37 mot 20 stemmer at det skal åpnes for tidlig morgenskjenking av øl og vin på Kjevik lufthavn.