Forskning viser at organiserte fritidsaktiviteter virker beskyttende og forebyggende på ungdom og rusbruk.
Det samme kom fram i Ungdataundersøkelsen fra 2018 som viser at det er færre som deltar i organiserte fritidsaktiviteter blant dem som har brukt hasj eller marihuana enn blant dem som ikke har prøvd slike stoffer.
Manglende deltakelse i fritidsaktiviteter knyttes altså til uheldige konsekvenser som ensomhet, kriminalitet og rus. Forskning viser også at det er en helt klar sammen heng mellom sosioøkonomisk familiebakgrunn og hvorvidt de unge er med i noe form for organisert fritidstilbud. Derfor må kommunens prioritere å tilby alle unge, uavhengig av familieøkonomi, en meningsfull fritid.
Tall fra SSB viser at antallet kommunale fritidsklubber er redusert fra 732 i 2009 til 648 i 2017. Tallet på fritidssentre har også gått ned. Likevel viser spørreundersøkelser av tre unge mellom 13 og 16 år bruker kommunale fritidsklubber. Et godt rusforebyggende tiltak kan derfor være å gi ungdommene i lokalsamfunnet fritidssentre og ungdomsklubber med trygge og tilstedeværende voksne.
Ungdommer i alderen 15 til 18 år vil gjerne delta på de samme arenaene som voksne
SHOT-undersøkelsen viser økt narkotikabruk blant studenter, og sterkere støtte til legalisering. Med litt over 60 000 deltakende studenter er Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHot) Norges største undersøkelse om studenters helsesituasjon.
På IOGTs politiske seminar hadde vi fokus på hvordan samfunnet kunne gjøre det lettere for unge å ta rusfrie valg. Ungdom trenger gode alkoholfrie fritidsarenaer. Det er et problem at alkoholbruk gjør mange kulturopplevelser og også politisk aktivitet utilgjengelig for ungdom.
For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.
Det finnes ikke noe som kan kalles sikker bruk av alkohol i et helseperspektiv. Det er konklusjonen i internasjonal studie.