Er du enig i at barn og ungdom skal ha attraktive og varierte rusfrie fritidstilbud?  

Island – en forebyggingssuksess

På slutten av 1990-tallet var bruken av alkohol og cannabis blant Islandsk ungdom det høyeste i Europa. I 1988 oppga 42 % av 15-16-åringene der at de hadde vært beruset i løpet av de siste 30 dagene. 17 % hadde prøvd cannabis. Nå er ungdoms rusbruk på Island blant de aller laveste i Europa.
I 2021 hadde antallet 15-16-åringer som svarte at de hadde vært beruset i løpet av de siste 30 dagene sunket til  5 prosent, og det var bare 7 prosent som oppga å ha prøvd cannabis.

(Guðmundsdóttir 2022)

Situasjonen i dag

Ungdata-tall fra 2022 viser en markert nedgang i andelen av ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter. Endringene er størst blant elevene på ungdomstrinnet, med en nedgang på 7 til 8 prosentpoeng siden 2015. Nedgangen startet før pandemien. De som slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, står i større grad i fare for å bruke rusmidler eller være involvert i regelbrudd (Bakken 2019). Deltaking i organisert fritid er en av hovedkomponentene for god forebygging i Islands-modellen. Tallene fra 2022 viser at det på ungdomsskolen er bortimot lik andel gutter og jenter som deltar i organisert aktivitet, mens på videregående ser man større andel gutter enn jenter som deltar i en organisasjon, klubb eller et lag.

 (henta frå Actis rapport)

Erfaringen fra Island blir ofte trukket frem som et godt eksempel på forebygging som fungerer. Landet har utviklet en forsknings- og erfaringsbasert forebyggingsmodell der nasjonale data kombineres med lokal innsats og kunnskap.

Islandske forskerne har undersøkt hva som skiller ungdom med høy rusbruk fra de med lav rusbruk. Deltagelse i organiserte aktiviteter – særlig sport – tre til fire ganger i uka, å tilbringe mye tid med foreldre, ikke være sent ute på kveldene og å føle seg sett og ivaretatt på skolen er faktorer som virker beskyttende på ungdoms rusbruk. På bakgrunn av dette ble en ny, nasjonal plan introdusert, kalt Ungdom på Island (Youth in Iceland).

I tillegg til å stramme inn lovverket, blant annet ved å heve aldersgrensene på alkohol, forby reklame for alkohol og tobakk, innføre nasjonale innetider for ungdom og lovpålagt samarbeid mellom skolen og foreldreorganisasjoner, ble nasjonale bevilgninger til kultur- og idrettstilbud til barn og unge økt, og det ble også innført et fritidskort for barn mellom 6 og 18 år som bor i Reykjavik. Og ikke minst: Det blir gjennomført årlige undersøkelser av ungdoms rusbruk, og resultatene blir delt med foreldre, skoler og nærmiljø, slik at forebyggingsinnsatsen kan justeres fortløpende (Sigfúsdóttir et al. 2008 og The Atlantic 2017).

Tre hovedkomponenter i det som har blitt kalt «den islandske modellen» har blitt identifisert: Sunne aktiviteter, tid med foreldre og lokal samhandling. I praksis bruker forskere, politikere, skoler, foreldre, ungdomsarbeidere, idretten m.m. tall på ungdoms rusbruk som et utgangspunkt for lokal dialog og innsats. Målet er å skape gode aktivitetstilbud til ungdom, og å legge til rette for et godt forhold mellom foreldre og barn (Sigfúsdóttir et al. 2008 og Sandstone 2017).

Fritidsaktiviteter er god rusforebygging

Unge som har det bra og har noe å drive med, ruser seg mindre. Derfor trenger vi lokalpolitikere som vil satse på fritidsaktiviteter til barn og ungdom.

Aktivitet og foreldreengasjement reduserer sjansen for å ty til festing og rus. Å ikke ha noe å gjøre, øker risikoen. Lokalpolitikere som bygger fritidsklubber, idrettsanlegg og kulturtilbud til barn og unge bidrar til å skape gode lokalsamfunn og til å forebygge ungdoms rusbruk.

Idretten er den viktigste fellesarenaen utenom skolen. Nesten alle barn og unge i Norge – 93 prosent – er innom idretten i løpet av oppveksten. Dette gir et enormt forebyggingspotensial. Dessverre begrenses det av anleggskapasitet og priser som kan ekskludere.

Kilde: Actis.no

Viktige spørsmål til lokalpolitikere:

  • Prioriterer du barn og unge i budsjettene?
  • Blir det gitt økonomiske midler til ungdomsklubber?
  • Har ungdom et godt utvalg av ulike aktiviteter i kommunen?
  • Er biblioteker og svømmebasseng åpne på kvelden?
  • Er det grupper i kommunen som ikke har råd til å la barna delta på fritidsaktiviteter – og i tilfelle, hva gjør man med det?
  • Er det alkoholservering på arrangement som også er attraktive for barn og unge?
  • Er det viktig for deg at idrettsarenaer er alkoholfrie?

Hva kan du som velger gjøre?

Det er mye politikerne kan gjøre for å støtte opp om dette, og det betyr mye at du viser dine politikere at du er opptatt av dette. Politikere setter også pris på engasjerte velgere som deler kunnskap med dem eller gir dem ros og støtte når de gjør gode valg.

Meld deg på nyhetsbrev for frivillige

Tips en politiker

Del i sosiale medier

Les mer om hva du kan gjøre

Hva kan du som lokalpoliker gjøre?

Som du ser over er det mange ting som kan gjøres lokalt i kommunen for å få til dette. Hva vil du og ditt parti gjøre?

Ønsker du mer kunnskap eller støtte?

IOGT kommer gjerne til din kommune for et møte der vi presenterer muligheter i lokal alkoholpolitikk - ta kontakt på iogt@iogt.no - 23214580. 

Meld deg på ruspolitisk nyhetsbrev

Del i sosiale medier hva du mener

Ressursside for politikere