22. juli 2024
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
IOGT-NTO sin rapport «Alkohol og hjernen» ble utgitt i mars 2024. Her sammenfatter noen av verdens ledende alkoholforskere funn rundt påvirkningen alkohol har.
- Jeg kjenner ikke til noen andre rapporter som tar for seg alkoholens påvirkning på hjernen slik denne rapporten gjør, fortalte politisk sekretær i IOGT-NTO, Per Leimar, da han besøkte IOGTs podcast denne måneden.
– Den går gjennom hele livsløpet fra fosterstadiet via barndom og ungdom til voksenstadiet til når man er eldre.
IOGT-NTO rapportserie tar for seg ulike temaer. Noen av verdens ledende alkoholforskere møtes for å gå gjennom aktuell forskning og presentere en oppdatert oversikt. Tidligere har de tatt for seg temaer som Alkohol og kreft, alkoholens skader på andre enn den som drikker, alkohol og coronaepidemien og alkohol og graviditet. I år var temaet alkohol og hjernen. – Det som er spesielt med denne forskergruppen, forteller Leimar, er at de tar de brede perspektivene.
- Dette er den tiende forsknings rapporten de skriver. Mye av det de tar opp i denne rapporten er spørsmål som de også har tatt opp under tidligere rapporter. Vi har behov for den kunnskapen som kommer frem i disse rapportene. Men rapporten inneholder også anbefalinger til hva vi kan gjøre for å forebygge skader.
Konklusjonen i rapporten er at alkohol kan ha omfattende negative effekter på hjernen. De fleste strukturer i hjernen påvirkes, og forårsaker både kortsiktige og langvarige skader. Dette gjelder i alle aldersgrupper.
Hjernen er ikke ferdig utviklet før i 25-årsalderen. I denne perioden er hjernen spesielt sårbar. Rapporten peker på at foruten de nevrologiske forandringene som skjer, så faller disse sammen med den naturlige utviklingsprosessen. Det øker sjansene for høyrisiko-atferd og dårligere bedømming av risiko. Høyt alkoholforbruk i ungdomsårene er en sterk faktor for avhengighetsproblematikk og psykisk uhelse, som depresjon og tidlig demens. Leimar poengterer at i ungdomsårene er alkoholbruk kanskje en av de viktigste faktorene vi kan påvirke for å unngå demens senere i livet.
– Det beste vi kan gjøre er forebygging i disse årene, sier han.
● Akutt eller umiddelbar påvirkning både på atferd og ferdigheter, som øker risiko for ulykker, som for eksempel bilulykker, vold og fallulykker.
● Langsiktige kognitive forringelser som akkumuleres over tid. For unge uttrykker dette seg som vanskeligheter som å fatte beslutninger, vanskeligheter med å lære seg og dårligere skoleprestasjoner. For eldre kan det vise seg som dårligere hukommelse og demens.
● Avhengighet, der økt frekvens på drikkingen og mengde alkohol starter prosesser som kan lede til vanskeligheter med å kontrollere drikkingen trass i negative sosiale og andre konsekvenser.
Han kommer også inn på kostholdsrådene, som det ble mye diskusjon om i fjor. Denne rapporten bekrefter mye av det som lå til grunn for disse.
– Det finnes ikke noe bra ved å drikke alkohol, sier Leimar. Det har ingen næringsverdi og er skadelig for miljø og klima. Forskerne konkluderer med at å redusere alkoholforbruket i samfunnet, både det totale forbruket og fylledrikkingen, kan være den viktigste måten å fremme kognitiv og nevrologisk helse på, og å forebygge og minske hjerneskader.
Rapporten er tilgjengelig skrevet, og unngår vanskelige begreper. Et av funnene i rapporten er at 2/3 av de som får problemer utvikler sin avhengighet før de er 25 år. – Det er sjokkerende tall, sier generalsekretær i IOGT Hanne Cecilie Widnes.
– Fra et mammahjerte, med unge voksne barn og deres venner tett innpå er det tung lesning om hvilken risiko unge løper.
Rapporten følger funn oppover i alder, og også for unge voksne og eldre har alkoholbruk skadevirkninger. Omkring 15 prosent av alle selvmord globalt regnes for å være forårsaket av alkohol. Akutt kan alkohol øke impulsiviteten som kan føre til selvmord. Kronisk kan langvarig avhengighet øke risikoen for selvmord som en konsekvens av depresjon. Sammenhengen mellom høyt alkoholforbruk og depresjon er også godt kjent, selv om det er studier som peker på psykisk uhelse blant mennesker som ikke bruker alkohol. Her er det imidlertid som regel andre faktorer som spiller inn, og flere av de som er med i slike studier er også mennesker som har sluttet å drikke alkohol på grunn av sykdom.
- Ikke alle skadene er permanente, men mange er det, sier Leimar.
– De fleste kommer ut av avhengighet etter tid, selv om det kan ta lang tid. Han peker også på fosterskader som har livslange følger. Dette kan gi problemer med innlæring, atferd og helse gjennom hele livet. En har ikke klart å finne et sikkert nivå for alkoholbruk under graviditet. Også fars forbruk før graviditeten kan gi skader på fosteret, og mye handler om hjernens påvirkning.
Rapporten sier at for den gamle hjernen, spesielt over lave nivåer, er alkohol en stor risikofaktor for tre nevrologiske tilstander som ofte er dødelige eller alvorlige; demens, slag og fallulykker. Jo mer alkohol man har drukket under livet, desto mindre hjernevolum har man igjen senere i livet. Alkoholbruk kan føre til høyt blodtrykk, som kan forårsake svimmelhet og usikker gang som fører til økt risiko for å falle.
Forskerne peker først og fremst på politiske tiltak når det handler om å begrense alkoholens påvirkning eller skader. Høye avgifter har vist seg å være en effektiv måte å begrense skadene. Det samme gjeler begrensinger i tilgjengeligheten og markedsføringen av alkohol. For å føre til meningsfulle forandringer behøver forbruket å minske nasjonalt.
Denne artikkelen er hentet fra Aksent nr 1/2024 - Les hele bladet her
Julebordsesongen står for døren. #Metoo-kampanjen viser at seksuell trakassering er utbredt, og at det ofte skjer i arbeidsrelaterte sammenkomster der det også drikkes alkohol.
Alkohol fungerer godt om du vil desinfisere hendene, men drikker du den svekker du immunforsvaret, øker sjansen for akutte pusteproblemer og hemmer tilfriskning om du er syk.
Frå naturen si side er vi rusta for å handtere alkohol i små mengder feks frå gjæra mat. Denne alkoholen må kroppen handtere, elles ville maten bli farleg for oss. Men når alkoholkonsentrasjonen aukar må kroppen over på reserveløysingar.
Forskning viser at tidlig stengetid gir mindre vold og lengre skjenketid har vist seg å gi økt vold (også når den har vært så lang at det har ført til redusert ansamling av folk ute i byen).
Hvordan kan en best forebygge alkohol- og rusmisbruk? Hva kan lokalmiljøet gjøre for å sørge for et effektivt og godt rusforebyggende arbeid i sine lokalsamfunn? I dag er vi på plass i Skien og kjører debatt.
Det står bra til med ungdom i Oslo. Det er hovedkonklusjonen i Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023. – Trivselen øker og færre forteller om ensomhet og psykiske plager, sier Andres Bakken ved NOVA.
21. oktober annonserte Helse Sør-Øst (HSØ) omsider resultatet av anbudsprosessen innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – til stor forferdelse for et samla rusmiddelfelt som oppfatta konklusjonene til HSØ som reine raseringa av feltet.
Kva er fleip og kva er fakta i kunnskapsformidlinga på rusfeltet? Det var overskrifta då leiar av IOGT Midt-Norge, Per Arne Lillebø, kalla inn til inspirasjonsseminar på Rica Parken Hotel i Ålesund fredag 29. november.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.