Alkoholindustriens forebyggingstiltak virker ikke

96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte. 

Av Jan Tore Evensen

En undersøkelse ledet av forskere på University of Conneticut har gjennomgått deler av industriens egen database over forebyggende tiltak for å se på hvilken effekt disse har.

Investert store ressurser

Alkoholindustrien har de siste årene investert store ressurser i å fremme CSR-initiativer rundt om i verden. CSR står for Social Corporate social respoibility eller bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og innebærer handlinger bedrifter kan gjøre for å ta hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis. Det er viktig for industrien å gi inntrykk av at de tar sitt samfunnsansvar alvorlig, og at de ønsker å redusere skadelig drikking. Forskernes gjennomgang av tiltakene forteller imidlertid at tiltakene har liten eller ingen effekt. 

I databasen som industrien selv hadde bygget opp har forskerne gått gjennom mer enn 1000 ulike tiltak som industrien hevder har som mål å støtte opp om Verdens helseorganisasjon sin globale strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol. Storparten av disse finner sted i Europa og Nord Amerika – 57 prosent i Europa og 76 prosent i høyinntektsland. Mindre enn 8 prosent av alle tiltakene skjedde i Afrika eller andre lavinntektsland. Tiltakene i disse landene var klart assosiert med å ha et markedsføringspotensial. Dette er konsistent med annen forskning som viser at selskaper legger inn produktmarkedsføring i sine CSR-aktiviteter.

65 prosent av tiltakene var også satt i gang før Verdens helseorganisasjon sin globale strategi i 2010, som industrien gir uttrykk for at de støtter opp om.

Skjuler en interessekonflikt

- Alkoholprodusentenes CSR-aktiviteter skjuler en interessekonflikt, ettersom virkelig effektive tiltak for å minske alkoholskadene ville redusere selskapenes gevinster, sier studiens hovedforfatter professor Thomas Babor i en pressemelding.
– Regjeringer derimot har en forpliktelse å sette folkehelsen først, og må gjøre det uten innblanding fra industrien.

Kun 27 prosent av tiltakene var i overenstemmelse med Verdens Helseorganisasjon sine målområder for å redusere skadelig bruk av alkohol. Og en overveldende majoritet, hele 96,8 prosent av industriens tiltak manglet vitenskapelig støtte. 11 prosent hadde tvert imot potensial for å gjøre skadene større, mente forskerne.

Lite sannsynlighet for å redusere skadelig bruk

Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at det er lite sannsynlig alkoholindustriens CSR-aktiviteter vil redusere skadelig alkoholbruk. Hensikten ser heller ut til å gi selskapene en kommersiell strategisk fordel samtidig som de gir inntrykk av å ha et folkehelseformål. Industri-støttede undervisningskampanjer fører for eksempel til et mer positivt syn på industrien.

- Alkoholindustrien ønsker i større og større grad å posisjonere seg som en del av løsningen når det gjelder å redusere skadelig drikking, sier Katerine Robaine ved universitetet i Conneticut og en av forskerne bak studien.

– Studien viser at alkoholindustriens «bidrag» ikke er basert på vitenskap, og kan faktisk brukes som en form for markedsføring rundt om i verden.

18.30-20.30 27. august 2025

Nordre Skøyen hovedgård. Peter Aas' vei 17, Oslo

Nyheter

Under Arendalsuka møtte vi helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, og fikk overlevert våre tre viktigste utfordringer før høstens valg. Nå har vi fulgt opp møtet med et brev der vi ber Arbeiderpartiet stå fast ved en alkohol- og ruspolitikk som prioriterer folkehelse framfor næringsinteresser.

NOVA presenterte mandag 11.august 2025 sin helt nye undersøkelse Ungdata 2025 i en fullsatt sal på Arendalsuka. Et sentralt funn i den nye undersøkelsen er at mange unge tross alt lever gode liv i Norge, og at de trives med mye i hverdagen.

IOGT kritiserer Arbeiderpartiet for en form for politisk hestehandel som setter viktige deler av landets alkoholpolitikk i spill. En politikk Norge har fått stor internasjonal anerkjennelse for.