Per Arne Lillebø, Leiar i IOGT region Midt-Norge
18. august 2022
Kvar dag påverkar vi kvarandre gjennom det vi gjer og seier. Ingen av oss lever i eit vakuum. Ansvarlege vaksne er med på å skape trygge og gode oppveksmiljø.
Vi er foreldre, besteforeldre, søsken, familie, kollegaer og vener som møtest. Det vi gjer og seier er med og skaper normer, haldningar og haldningar. Vi har alle eit ansvar for kvarandre og det samfunnet vi er ein del av. Det gjeld i alle livsfasar anten vi er på skolen, i familien, i venekrinsen eller på arbeidsplassen. Eigentleg er det også fint å tenkje på at det vi gjer har verdi for andre. Vi kan faktisk vere med å gjere kvardagen betre for andre med berre måten vi er på, korleis vi viser andre menneske respekt og toleranse. Vi likar alle at vi blir sett og høyrt og akseptert for den vi er. Ved å ta omsyn og vise ansvar vil fleire kunne leve gode liv. Det gjeld også i høve til bruk av alkohol og andre rusmiddel. Alkoholnormer og haldningar er difor viktige ikkje berre for oss sjølv, men også for andre.
Ansvarlege vaksne er med på å skape trygge og gode oppveksmiljø. Krenkingar og påkjenningar tidleg i barneåra gjer oss sårbare gjennom heile livet, ikkje minst i overgangen mellom barn og vaksen. Vi lærer av det vi ser og opplever. Ein oppvekst utan at foreldre eller andre nærståande er påverka av alkohol og endrar åtferd, er viktig for tryggleiken i barn sine liv. Vi påverkar kvarandre og den individuelle fridommen kan raskt bli ei belastning for andre, dersom vi berre tek omsyn til oss sjølv. Kunnskap og erfaring som har vore kjent og beskrive heilt sidan Sokrates og Platon 450 år før Kristus. Fråhaldsrørsla vart starta for å gi sosial frigjering for alle dei som leid under andre sine uheldige alkoholvanar. Asbjørn Kloster, som etablerte Menneskevennen (1859) og DNT (1875), erfarte tidleg korleis alkoholbruk kunne skade familie og samfunn. Han var særleg opptatt av korleis alkoholbruk påverka barn og kvinner sin livssituasjon. Sidan er merksemda mot alkoholbruk og samfunnskostnader tatt vidare av mellom andre psykiater Johan Scharffenberg og fråhaldsrørsla. I dag er Verdens Helseorganisasjon (WHO) og politiske styresmakter opptekne av det same. Fråhaldsrørsla var tidleg ute med å leggja grunnlaget for ei rørsle som har hatt mykje å seia for korleis alkohol- og andre rusproblem kan førebyggast og følkjast opp. Omsynet til dei minste og barna bør alltid gå fremst, men dessverre er det ikkje alltid slik. Mykje er bra, men mange ting kan gjerast betre.
Det er mange viktige førebyggingstiltak som kan setjast i gang. Alkoholbruk er som ringar i vatnet. Når totalforbruket av alkohol stig - tiltek også skadane. På inspirasjonsseminaret skal vi gå gjennom dei beste og mest effektive tiltaka. Vi kan alle hjelpe til gjere ein skilnad. I "bunn og grunn" dreiar alkoholpolitikken seg om normer, haldningar og samfunnsansvar. Vi må ikkje berre peike på andre, men også vere medvitne på det vi kan gjere der vi er. Slik bygg vi eit samfunn som tek omsyn, viser omsorg og solidaritet.
Førebygging gjennom gode haldningar og samfunnsansvar er viktig. Også for økonomien.
Alt dette og meir til vil vi diskutere på inspirasjonseminaret i Ålesund 26. august 2022.
Det er foreldre som lærer ungdom, fra de er små, hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, kanskje ikke alltid bevisst.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
I Norge er det forbudt å drikke alkohol på offentlig plass. De fleste land i Europa har lignende reguleringer.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
I 2018 ble det kartlagt en økning i cannabisbruk blant unge. Vi må fortsette å jobbe forebyggende med foreldre på laget for å få ned dette.
Barn lærer av sine foreldre, og venner påvirker hverandre. Alle vokser vi inn i en måte å bruke rusmidler på som er vanlig i det miljøet vi er en del av. Alkoholvaner smitter.
Sola Strandhotell
Oslo. Torggata 1. 4.erg. IOGT-huset.
Regjeringen kutter i helsebistanden i forslaget til statsbudsjett for 2025. - Nå er ikke tidspunktet for å kutte i innsatsen for å nå god helse for alle, et av de viktigste av FNs bærekraftsmål, sier Ståle Stavrum, utenlandssjef i FORUT.
Forebygging må være mål nummer en. Forbruket må ned. Det er den klare oppfordringen til de som nå jobber med partiprogrammene for neste stortingsperiode fra IOGTerne som har skrevet dette innlegget, som stod på trykk i Telemarksavisa.
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.