28. april 2022
I mars lanserte organisasjonane Av-og-til, Blå Kors og Actis rapporten «Samfunnskostnader ved alkoholbruk». Rapporten er laga av Oslo Economics. Han viser at den samla samfunnskostnaden frå alkoholkonsumet er mellom 80 og 100 milliardar kroner.
Spørsmålet er då om vi alle er med på å betalar for kvarandre sitt alkoholbruk. Rapporten viser at kostnadene har ei slik fordeling:
– Undersøkinga som Oslo Economics har gjort viser at det norske samfunnet kan få fleire fordelar ved å redusere konsumet av alkohol - som betre folkehelse, færre alkoholrelaterte skadar, færre dødsfall og betre livskvalitet for pårørande. Det vil også gje stor økonomisk gevinst for samfunnet. Difor vil IOGT arbeide vidare for å få meir fokus på dette med haldningsskapande arbeid når det gjeld ruspolitikk.
Om alkoholkonsumet skulle auke, for eksempel til nivået med konsumet i Finland, vil kostnadene auke til ein stad mellom 120 og 150 milliardar årleg.
I Nasjonal alkoholstrategi (2021-2025) som vart lansert våren 2021, vert det vist til eit globalt mål om reduksjon i skadelig alkoholbruk:
«Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjennom handlingsplan for forebygging og begrensning av ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases, NCD) vedtatt et globalt mål om reduksjon i skadelig bruk av alkohol med minst 10 prosent innen 2025 sammenliknet med 2010. Norge har forpliktet seg til å følge opp dette målet.»
– I rapporten til Oslo Economics vert det nemnt fleire moglege årsaker til auka bruk, der alkoholpolitikken er ein av fleire. Det er difor viktig at dei ruspolitiske organisasjonane framover arbeider med dette å påverke korleis kommunane formar dei alkoholpolitiske handlingsplanane sine.
Innlegget er bl.a. publisert på Norge i Dag den 26. april
18,5 prosent av kjøpsforsøkene endte med at Juvente sine kontrollører fikk kjøpt alkohol i årets sesong av skjenkekontrollen.
Tradisjonelt er norsk ruspolitikk bredt sammensatt. Nå advarer forfatter Filip Rygg, mot det han mener er en global megatrend med individualistisk liberalisme.
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
IOGT-huset i Oslo, Torggata 1
Irland får innføre lov om helseinformasjon og advarslar på alkohol. Også norske forbrukarar bør få slik kunnskap, så dei kan ta gode helseval, meiner IOGT.
All bruk av alkohol kan være helsefarlig, skriver Verdens Helseorganisasjon i en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Lancet.
De som deltar i Hvit januar-kampanjen og bruker appen TryDry har dobbelt så stor sjanse for å nå målet sitt om en hvit måned. Kjenner du noen som ønsker å kutte ned på drikkingen sin? Tips dem om hvitjanuar.no