Drikker for å være en del av miljøet
En svensk undersøkelse viser at det fremste motivet for å bruke rus er ønsket om å være en del av det sosiale miljøet, og at mange er redd for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de ikke brukte rusmidler.
Både i Norge og i Sverige er det slik at forbruket av alkohol er høyest blant ungdommer som bor i områder med høy sosioøkonomisk status, som på vestkanten i Oslo. En svensk undersøkelse har nå sett på motivene for å bruke eller ikke bruke rusmidler blant ungdommer som bor i et av de mest velstående bydelene i Stockholm. 20 ungdommer i alderen 15 – 19 år ble intervjuet av forskerne.
Engstelige for å bli ekskludert
Det fremste motivet for rusmiddelbruk viste seg å være, ikke overraskende, ønsket om å være en del av det sosiale miljøet og ha høy sosial status blant sine kamerater. Flere var engstelige for å bli ekskludert fra sosiale aktiviteter om de avsto fra å bruke rusmidler.
Motivene for å ikke bruke rusmidler inkluderte akademiske ambisjoner, aktiviteter som krever at man er edru og påvirkning fra foreldrene. Et helsefokus motiverte også til å avstå.
Skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging
Flere av deltakerne var skeptiske til forebyggingsstrategier som kun bestod av forelesninger fra lærere eller sosialarbeidere, og var generelt skeptiske til dagens informasjonsfokuserte forebygging. Det er viktig å kunne identifisere seg med personen som står for undervisningen.
Å bringe foreldre sterkere inn i forebyggingsarbeidet og tilbud om rusfrie sosiale aktiviteter ble nevnt som godt forebyggingsarbeid.
Les også: Foreldre er de viktigste rusforebyggerne
Denne artikkelen stod på trykk i Aksent 3/21 - Les hele bladet her
Relaterte saker
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Konsekvensen av Rusreformutvalgets forslag er at du som forelder/foresatt ikke skal ha rett til innsyn i din ungdoms rusmiddelbruk, og kartleggingen av denne, dersom ungdommen er over 16 år. Du kan kobles av oppfølgingen etter én obligatorisk rådgivende samtale. Etter det blir det opp til ungdommen din å bestemme hvor mye du skal få vite om det som skjer.
– Vårt ønske for nasjonaldagen er at voksne er bevisst sitt ansvar som trygge voksne og gode rollemodeller, og bidrar til at dagen blir hyggelig for både store og små, sier Solveig Rauan Holten til Sandefjords blad.
Mange nordmenn har de siste årene tatt en hvit januar etter en fuktig jul. Nå skal de få drahjelp av blant annet IOGT og Juvente gjennom appen TryDry og nettsiden bedreuten.no. Sjansen for å lykkes med en Hvit måned er dobbelt når man gjør det i tilknytning til en slik kampanje.
For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.
Jørn Hansen er erfaringskonsulent og koordinator i IOGT i Haugesund. I et intervju med Haugesunds avis forteller han om sin bakgrunn og jobben han gjør i IOGT nå.
Nyheter
Vi trenger din mening om IOGTs nettmøte-tilbud. Vi trekker tre vinnere blant de som svarer på undersøkelsen, som får velge mellom hengekøye eller universalgavekort.
Regjeringen foreslår kutt i internasjonal innsats mot alkoholskader, psykisk uhelse og andre ikke-smittsomme sykdommer. IOGTs bistandsorganisasjon, Forut, reagerer kraftig.
Den 27. mai vedtok WHO en ny global handlingsplan for å redusere alkoholskader. Øystein Bakke, seniorrådgiver i Forut forteller hva den inneholder og hvordan den skal brukes.