Det er skuffende at Åse Michaelsen, vår folkehelseminister, avviser tiltak som kan bidra til å redusere samfunnets alkoholutfordringer.
Helsedirektoratet har presentert en rapport med tiltak som kan virke positivt på folkehelsa. Ett av tiltakene de anbefaler, er å vurdere et forbud mot salg av 3-liters vinkartonger. Det antydes at vi kan spare så mange som 30 menneskeliv i året ved å gjennomføre dette tiltaket.
Forslaget ble møtt med blank avvisning fra de største regjeringspartiene Høyre og FrP, samt latterliggjøring og harme i media og den offentlige debatten. Det er synd, både for folkehelsa og for en kunnskapsbasert rus- og folkehelsepolitikk, at såpass mange avviser faglige råd.
Stortingsflertallet har vedtatt å redusere den skadelige alkoholbruken med 10 prosent innen 2025. Det var også Helsedepartementet som bestilte fagrapporten fra Helsedirektoratet. Det er bekymringsverdig at regjeringen velger å se bort fra faglige råd, som de attpåtil har bestilt selv, i forbindelse med folkehelsemeldingen som kommer denne våren.
I kjølvannet av debatten om pappvin, har tørrlagte nordmenn stått frem og fortalt hvordan pappvinen gjorde det enklere for dem å drikke. Det er mer sosialt akseptert å ha en vinkartong i bokhylla, enn å ha en åpnet spritflaske stående. Den store vinkartongen skjuler også hvor mye du drikker, både for omverden og ikke minst for deg selv. Flere har også pekt på kjønnsdimensjonen her – kvinner drikker mer, de drikker mye vin og kartongene gjør alkoholmisbruket lettere å skjule.
Vi vet at totalforbruket av alkohol har steget jevnt de siste 50-60 åra, fra ca. 3 liter pr person til nesten 7 liter pr. person over 15 år. I fjor ble det solgt 67 millioner liter vin på Vinmonopolet. 42 prosent av dette var pappvin.
Det er verdt å nevne at erfaringer fra andre land viser at det har betydning om vin blir solgt i 1-liters, 2-liters- eller 3-literskartongar, på samme måte som det har betydning for matinntaket om vi spiser fra små eller store tallerkener.
Verdens helseorganisasjon og forskningen er klar på hvilke virkemidler som reduserer alkoholbruken. Det handler om å regulere pris og tilgjengelighet, samt reklameforbud mot alkohol. Et forbud mot 3-literskartonger er et virkemiddel som kan bidra til å redusere tilgjengeligheten.
IOGT ser frem til regjeringen legger frem både folkehelsemeldingen og en alkoholstrategi med konkrete tiltak for å få ned den skadelige alkoholbruken. Vi håper at alle gode og faglig funderte råd blir tatt i betraktning. Det er nødvendig, for folkehelsa og for dem som blir mest skadelidende av en liberal alkoholpolitikk.
Alkoholpolitiske virkemidler settes på dagsorden i Europe’s Beating Cancer Plan. Og vi kan forventer positive effekter også for Norge allerede i år.
Legalisering hjelper ikke mot det svarte marketdet. Mens forbud gir redusert bruk, og virker positivt på normene i samfunnet, skriver Torstein Torbjørnsen i et innlegg i Vårt Land.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
Trygg ungdomstid er IOGTs politiske arbeid. Vi har mange frivillige som hjelper hverandre å jobbe politisk for å forebygge alkoholproblemer der de bor. Bli med!
IOGTs foreldreundersøkelse 2024 ble lansert på Sterk&Klars fagdag i Oslo 19. mars. Spørreundersøkelsen har spurt foreldre til ungdommer mellom 12 og 17 år om hva de tenker, mener og er bekymret for når det gjelder sin egen ungdom og alkohol.
IOGT-huset, Torggata 1 – midt i Oslo sentrum (5 min fra Oslo S)
Hamar rådhus
Ferske tall viser at flere tenåringer drikker mer og oftere – ofte med foreldrenes hjelp. IOGT markerer Verdens alkoholfrie dag 3. oktober med en klar beskjed: Forebygging nytter, og voksnes valg har stor betydning.
Etter en travel sommer med oppussing og flytting, kunne Sammensenteret i Haugesund ønske velkommen til åpning i nye, lyse og forbedrede lokaler i Strandgaten 145. Det ble servert kake og kaffe, og både brukere, samarbeidspartnere og støttespillere var innom for å se det nye stedet.
– Her får jeg vind under vingene! Stian Nielsen fra Arendal deltok på sin aller første ledersamling i helgen – og ble møtt med både varme, engasjement og påfyll.