Eivind Jahren, Regionleder i IOGT, Karmøy
01. oktober 2024
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.
For et par år siden ble forslaget om å avkriminalisere narkotika avvist i Stortinget. Det har mange reagert på.
Nei til avkriminalisering ble tolket som et tegn på at en ikke ønsker å forbedre norsk narkotikapolitikk eller å hjelpe tungt belastede mennesker i stedet for å straffe dem. Det var det ikke.
Problemet er at rusreformen slett ikke var noe svar på utfordringene knyttet til hjelp eller stigmatisering. Det kan vi ikke endre i lovverket.
I stedet trenger vi en verdighetsreform. Det skaper ikke verdighet at folk slipper å ta konsekvensene av ulovlig atferd. En avkriminalisering vil innebære at loven som forbyr narkotikabruk kan brytes uten sanksjoner.
Det er lett å være enig i at fengsel og bøter ikke nødvendigvis er egnet for å skape verdighet hos personer som sitter fast i et langvarig og tungt misbruk. Men det er ingen ting som tilsier at vi må straffe brukere på den måten. Vi har mange reaksjonsformer og konstruktive virkemidler som er mer preget av ønsket om å hjelpe enn av straff, pine og fornedrelse.
Men det er stadig behov for nye verktøy i verktøykassa. Ett enkelt eksempel på reaksjoner som har hjulpet svært mange ungdommer ut av en begynnende ruskarriere, er ungdomskontrakter.
"Å stille krav til folk er ikke i seg selv nedbrytende – dersom kravene kommer i en form og et omfang som brukeren kan håndtere.
"
Det innebærer eksempelvis at lovbryteren forplikter seg til å holde seg rusfri mot å slippe påtale. En ungdomskontrakt kan også inneholde en forpliktelse til å ta del i arbeidsliv eller skolegang eller spesifikke aktiviteter.
Hovedsaken er at reaksjonene tilpasses brukerens behov, og ikke er et ønske om å påføre pine.
Et annet eksempel er at straff blir erstattet med behandling og bo- og arbeidstrening. Det er virkelig etterspurt og gagner personer med avhengighetsutfordringer.
I motsetning til en passiviserende avkriminalisering, vil bruk av tilpassede reaksjoner bidra til å gi brukerne verdighet. Å stille krav til folk er ikke i seg selv nedbrytende – dersom kravene kommer i en form og et omfang som brukeren kan håndtere.
Derfor er det mulig å kombinere reaksjoner på rusmiddelbruk med å gi brukerne verdighet. Det viktigste er å ta mennesker og deres behov på alvor.
Det dreier seg ikke bare om å gi dem mulighet til å komme ut av rusmisbruket. Like viktig er det at rusmiddelbrukere får mulighet til å leve trygge liv, finne en mening med tilværelsen og inngå i en sosial sammenheng.
Når personer med avhengighetslidelse ikke opplever verdighet – i denne debatten gjerne omtalt som stigmatisering – skyldes det ikke først og fremst at de blir fengslet for å bryte forbudet mot narkotikabruk.
Det er nemlig ingen i Norge som sitter i fengsel bare på grunn av bruk eller oppbevaring av stoff til egen bruk. Derimot er det mange som straffes for produksjon, smugling og omsetning av stoff. De ville fortsatt vært straffeforfulgt etter en avkriminalisering.
På samme måte vil ulovlige aktiviteter for å skaffe midler til stoff bidra til stigmatisering av brukerne. Så også med uakseptabel atferd under rusmiddelpåvirkning. Mange vil til og med se ned på folk rett og slett fordi de ruser seg.
Derfor trenger vi en verdighetsreform som setter brukerne og deres behov i sentrum. Et mer mangfoldig behandlingstilbud som er dimensjonert for å kunne tilbys når brukerne er motivert, er et godt sted å begynne.
I neste omgang må vi redusere «utenforskap» ved å innpasse brukerne i samfunnet. Tilby dem bolig, jobb og skolegang.
Ikke minst må vi skape et reaksjonsmønster som gir mennesker mulighet til å gjøre opp for seg. Det kan ikke en avkriminalisering gi dem.
For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.
Det skrives og menes mye forskjellig om cannabis. En kunnskapsoppsummering av myter og fakta er nå samlet i et hefte og kan lastes ned.
- Med rapporten vil vi gi en stemme til den store majoriteten som ikke blir hørt. De som ikke ønsker mer cannabisbruk, som vil ha rusfrie lokalmiljøer og de som er uskyldige ofre for andres bruk av narkotika, sier Dag Endal i Drug Policy Future.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
– Rusreformen blir absolutt ikke et skritt på veien til legalisering – snarere tvert imot, sa Helse- og omsorgsminister Bent Høie da han ble intervjuet i Aksent nr 1 2020.
– I sin iver etter å prøve ut nye ting forstår ikke alltid ungdom konsekvensene av valgene de tar. Da trenger de at noen trygge og kompetente voksne forteller dem konsekvensene, og da er oppfølgingssamtaler med politiet eller annet hjelpeapparat et godt utgangspunkt, sier AnneTherese Buer, leder for IOGTs ungdomstiltak Møteplassen til Haugesunds avis.
Oslo. Torggata 1. 4.erg. IOGT-huset.
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!