God lokal ruspolitikk gir bedre folkehelse
9. september er det valg, og nye kommunestyre vil bli dannet for de fire neste årene. En av de viktigste oppgavene til de folkevalgte bør være å gjøre vedtak som sikrer gode lokalsamfunn med friske innbyggere. Det betyr blant annet at det må være lett å ta sunne valg.
God folkehelsepolitikk betyr å prioritere gode ruspolitiske vedtak. Norge har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjons (WHO) mål om reduksjon av minst 10 % av det skadelige alkoholforbruket. Og det skal skje innen 2025. Målet blir brukt i ulike styringsdokumenter, blant annet i Folkehelsemeldinga fra 2016. Det er ikke uten grunn at dette målet er viktig: et moderat alkoholforbruk, eller å la være å bruke alkohol, er viktig for egen helse fordi alkohol er en risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft og leversykdommer. Men enda viktigere er kanskje den sosiale risikoen med tanke på skader for tredjepart. Eksempelvis fyllekjøring, voldsepisoder og situasjoner der barn føler seg utrygge sammen med voksne som de opplever som fraværende eller uansvarlige.
Les også: Hva er passiv drikking?
Mye av ruspolitikken i Norge er overlatt til de lokale politikerne. Derfor ligger det et stort ansvar på kommunestyrer rundt omkring i landet. De må gjøre vedtak som skal være med på å redusere alkoholbruken, i tråd med WHOs mål. Diskusjonene bør derfor ikke ha som mål å etablere nye skjenkesteder, men heller handle om hvordan man skal fremme god folkehelse og trygge og gode lokalmiljø.
Les også: IOGT vil skape tryggere, sunnere og triveligere lokalsamfunn for barn og voksne.
For å sikre en helhetlig forståelse av hva god folkehelse og god ruspolitikk handler om, vil en ruspolitisk handlingsplan være et godt verktøy for kommunestyrene. Til grunn for slike handlingsplaner bør det ligge en forståelse for hvorfor god ruspolitikk er viktig og riktig. En god ruspolitisk handlingsplan vil ikke være begrenset til antall skjenkeløyver, stengetider og kontroller, men også løfte fram de gode forebyggende tiltakene som er med på å skape trygge og gode lokalsamfunn.
Sist, men ikke minst, er det av avgjørende betydning at innholdet i de ruspolitiske handlingsplanene følges opp – slik at de gode forebyggende tiltakene blir iverksatt og ivaretatt. Med ønske om et godt valg!
Innlegget har stått på trykk i bl.a. Vårt land, Romsdal budstikke, Østlandsposten, Oppland Arbeiderblad, Romerikes blad, Namdalsavisa, Telemarksavisa og Porsgrunn Dagblad
Relaterte saker
16.-20. november 2020 var The 8th European Awareness Week on Alcohol-Related Harm. Målet med uken er å øke bevisstheten rundt alkoholrelaterte skader i Europa og viktigheten av en samordnet alkoholpolitikk.
Alkoholpolitiske virkemidler settes på dagsorden i Europe’s Beating Cancer Plan. Og vi kan forventer positive effekter også for Norge allerede i år.
Legalisering hjelper ikke mot det svarte marketdet. Mens forbud gir redusert bruk, og virker positivt på normene i samfunnet, skriver Torstein Torbjørnsen i et innlegg i Vårt Land.
Samarbeidet mellom interesseorganisasjoner for legalisering av rusmidler og enkelte norske politikere har vært oppsiktsvekkende, skriver Hanne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT i Vårt land 24.februar.
Det er foreldre som lærer ungdom, fra de er små, hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, kanskje ikke alltid bevisst.
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
Scandicparken i Ålesund
Nyheter
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!