Etter en tid med mye fokus på drikkeren ser vi nå en dreining mot at personene rundt drikkeren blir viktigere for utformingen av alkoholpolitikken.
Passiv drikking er et begrep som brukes om negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn den som drikker. Et annet ord er tredjepartsskader.
I stortingsmeldingen «Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk» fra 2012 ble passiv drikking fremhevet som et viktig premiss for utformingen av ruspolitikken.
Passiv drikking - hva er det, av Inger Synnøve Moan og Elisabet E. Storvoll, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) på forebygging.no
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.