Jørn Hansen er erfaringskonsulent og koordinator i IOGT i Haugesund. I et intervju med Haugesunds avis forteller han om sin bakgrunn og jobben han gjør i IOGT nå.
– Jeg får være med å gi håp, og det er så viktig. Hvis en ikke har håp, så har en ingenting. For meg er ikke dette en jobb, jeg får gjøre det jeg elsker, og så får jeg i tillegg betalt for det, sier han til Haugesunds avis.
Les hele intervjuet i Haugesunds avis, publisert 19. mai 2019. (Betalingsmur)
Hansen ble ansatt i IOGT i januar i år. IOGT har mye arbeid rettet mot rusmisbrukere og Hansen støtter bl.a. opp om IOGTs tilbud til rusmisbrukere ved Sammen-senteret i Haugesund og gir tilbud om ANTA-kurs, et lærings- og motivasjonskurs for folk som sliter med avhengighet. I tillegg jobber han med innsatte i Haugesund- og Sandeid fengsel og med ruspolitisk arbeid og resten av IOGTs virksomhet i Haugesund.
Han planlegger et debattmøte om ungdom og rusforebygging i Haugesund like før valget til høsten.
Jørn er vokst opp i Troms og da han flyttet til Haugalandet ble overrasket over hvor store rusproblemene var der.
– Jeg ble helt svett, det er så store utfordringer med rus her. Og alt snakket om å avkriminalisere cannabis er helt på trynet. Politiet kan bruke hodet og la de gamle sliterne være i fred. Men er det snakk om ungdom så må en kjøre i gang hele apparatet. Foreldre, barnevern, helsestasjon, en må gå inn så tungt at en vet de får hjelp. Hvis ikke har vi sviktet dem, sier Jørn til Haugesunds avis.
Jørn har selv fem barn, og sier til avisen at han er opptatt av å ha dialog med sine barn.
- De skal vite at om det skulle gå til helvete, så kan de alltid ringe meg. Foreldre må være våkne og følge med. Ikke la ungdommene få frie tøyler. Vær interessert og vit hvem som er vennene deres. Og ha tanker om eget rusbruk, sier han til avisa.
Les også: Foreldre er de viktigste forebyggerne
I intervjuet med Haugesunds avis forteller Jørn om sin egen bakgrunn som rusmisbruker. Han forteller at han kom fra en familie med misbruk, og at han første gang smakte alkohol som 12-åring. I mange år levde han et dobbeltliv der han holdt seg nykter på jobb, men ga full gass så fort arbeidsdagen var slutt. Det var først da datteren ble født at han innrømmet at han hadde et problem. Han fikk hjelp og klarte å bli rusfri.
– Det er enkelt å legge bort rusmiddelet. Den største utfordringen er å lære seg å leve etterpå, lære å forholde seg til storsamfunnet og hvordan man står i situasjonen og følelsene uten å flykte inn i rusmidler, sier han til Haugesunds avis.
Han tar med seg egne erfaringer inn i jobben, og forteller at en av de største utfordringene han ser i jobben som erfaringskonsulent er hvordan man skal starte å leve et normalt liv etter å ha vært rusmisbruker.
- Å lære å bo for seg selv, vaske gulv, ta oppvasken, lage mat. Alt det Ola og Kari tar som en selvfølge er kunnskaper som noen mennesker aldri har lært. Og alt av offentlige systemer, Nav, legekontor, alt er på data. Det er ingen rusmisbrukere som har data! For dem er en datamaskin noe som kan selges for å få penger til rus. Og det er ingen som har mobilabonnement, de har kontantkort. Da har de ikke råd til å sitte 40 minutter i kø for å få snakke med noen i Nav, tordner Jørn Hansen til Haugesunds avis.
Hansen synes det er veldig meningsfult å få være med å hjelpe folk til å få livet sitt på rett kjøl, men det er også tøft. Det er mange det ikke går så godt med også.
– Jeg blir trist på deres vegne når de ikke får det til. Men om folk snubler, så er jeg der likevel. Vil de opp igjen så får de hånda mi. Jeg står gjerne på hodet og pisser i vinkel for å hjelpe folk, men da må de ønske det selv. Alle gjør sine valg, og jeg slår ikke hånda av noen av den grunn. Jeg vet hvordan livet kan være uten rusmidler, men har ingen rett til å dømme dem ut fra de valgene de tar. Folk er så nærtakende, en må ikke ta det så personlig om folk snubler, avslutter han i intervjuet med Haugesunds avis.
Les hele intervjuet i Haugesunds avis, publisert 19. mai 2019. (Betalingsmur)
Det er skuffende at Åse Michaelsen, vår folkehelseminister, avviser tiltak som kan bidra til å redusere samfunnets alkoholutfordringer.
I Bodø får mange mindreårige kjøpt alkohol i butikkene. Politikerne lover å øke kontroller og oppfølging for å stramme inn på dette. Ungdommene selv ønsker flere møteplasser og god undervisning om alkohol og rus. Foreldresamarbeid, som f.eks Sterk&Klar, løftes også frem som en viktig forebyggingsfaktor. Er det tomt snakk, eller vil politikerne satse på forebygging?
Det står bra til med ungdom i Oslo. Det er hovedkonklusjonen i Ung i Oslo-undersøkelsen for 2023. – Trivselen øker og færre forteller om ensomhet og psykiske plager, sier Andres Bakken ved NOVA.
På årets inspirasjonsseminar i IOGT Midt Norge har vi valt å fokusere på oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Kva er dei gode rammebetingelsane for ein lukkelig oppvekst og kva kan vi som vaksne gjere?
Avkriminalisering av narkotika betyr at loven kan brytes uten sanksjoner. Det skaper ingen verdighet. Et bredere behandlingstilbud er et godt sted å begynne.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!
Scandicparken i Ålesund
Nå kan du skrive under på Hvit jul 2024. Ved å skrive under og velge alkoholfritt med barn tilstede, påvirker du holdninger og bidrar til en tryggere jul for enda flere barn.
I en fersk episode av "Sterk og Klar"-podcasten blir det diskutert hvorfor folk velger å drikke alkohol, og hvordan vi best kan forebygge alkoholbruk, spesielt blant unge.
Vil du bidra til at flere barn får en trygg og alkoholfri jul? Å hjelpe til med gjennomføringen av Hvit jul-kampanjen er både er meningsfullt og trivelig, og vi trenger deg som frivillig!