Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
I det flerkulturelle samfunnet vi har i dag, er det stadig flere arbeidstakere med bakgrunn fra kulturer hvor bruk av alkohol ikke er akseptert eller vanlig. Intervjuer gjort i tilknytning til Akan-studien ”De setter pris på at du integrerer deg liksom” fra 2012, viser blant annet hvordan arbeidstakere med minoritetsbakgrunn opplever alkoholbruk som en effektiv integreringsstrategi; du er ikke ordentlig norsk før du tar deg en dram.
Dette presset rammer ikke bare arbeidstakere med kulturell, etnisk eller religiøs minoritetsbakgrunn, men alle arbeidstakere som av ulike årsaker har tatt et valg om å ikke bruke alkohol. Det kan skyldes dårlige og vonde erfaringer knyttet til eget rusmiddelbruk eller i nær familie. Noen velger å ikke drikke av helsemessige årsaker, mens andre bare aldri har debutert og klarer seg fint med det.
Begrunnelsen for avhold er irrelevant, da fokuset for arbeidsgivere og kollegaer bør være på hvordan man kan sørge for at alle føler seg inkludert og at det ikke utøves drikkepress. Dette kan handle om noe så enkelt som å sørge for at det er tilgang på alkoholfridrikke av god kvalitet hvis man møtes hjemme hos noen. Kanskje skal man også ha en policy om at arbeidsgiver ikke skal dekke alkoholholdig drikke på julebord eller andre festlige anledninger.
I følge IRIS/Sverre Nesvåg er 33% av korttidsfraværet og 15% av langstidsfraværet relatert til alkohol. Alkoholrelatert sykefravær er beregnet å koste norske arbeidsgivere ca 1,5 milliarder årlig. Vi mener det vil være i enhver leders interesse å ha en god alkoholpolicy på plass og legge til rette for at arbeidsrelaterte samlinger og reiser kan være alkoholfrie soner.
Det er foreldre som lærer ungdom, fra de er små, hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, kanskje ikke alltid bevisst.
Hva mamma eller pappa sier betyr mye gjennom hele ungdomstiden. Det er helt nødvendig å få foreldrene med på laget for å skape en bedre og tryggere ungdomskultur.
I IOGTs arbeid for å forebygge rusproblemer blant unge, henvender vi oss til foreldrene fordi forskning viser at omsorgsfulle, grensesettende og samarbeidende foreldre er det beste for å tilrettelegge for en rusfri ungdomstid.
Må idrett og alkohol høre sammen? Hvorfor er det noen, ofte middelaldrende menn, som mener at alkohol og glede/kos alltid hører sammen?
56 % mener det generelt drikkes for mye alkohol i sommerferien når barn er tilstede.
- Kristiansand er en by for alle, sa varaordfører Erik Rostoft da IOGT inviterte til fagseminar i byen. Han påpekte at det må legges vekt på tilrettelegging av både det organiserte og uorganiserte ungdomslivet.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.