Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
Du må være 18 år i Norge for å kunne kjøpe eller bli skjenket øl. vin eller andre produkter med alkoholstyrke under 22 vol.prosent. For produkter over 22 vol.prosent er grensen 20 år.
De aller fleste land har en eller annen aldersgrense. Noen også for bruk av alkohol. En oversikt over grensene i andre land finner du her.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk. Vårt naboland, Danmark, hadde lenge ingen aldersgrenser, men i 200a ble det satt en aldersgrense for salg til 15 år. Dette første til en nedgang på 36% i andelen ungdommer under 15 år som brukte alkohol sist måned. (Møller, 2002, S. 92)
Det er godt dokumentert fra forskning både i USA og Australia at endringer i aldersgrensen for kjøp av alkohol har betydelig effekt på så vel trafikkdødsfall som andre skader.
Les mer i artikkelen “Regulering av pris og tilgjengelighet på alkohol”
Alderskontroll avgjørende
Betydningen av aldersgrensene er avhengig av hvordan, og i hvilken grad disse håndheves. Dessverre er det for mange mindreårige som trass i lovverket får kjøpt alkohol. Juvente gjennomfører årlig sin skjenkekontroll. I den siste undersøkelsen solgte 361 av 1224 butikker, eller rundt en tredjedel av butikkene, alkohol til mindreårige. Kontrollrapporter fra alle årene finner dere her.
I en forskningsartikkel fra 2007 viser en gruppe SIRUS-forskere at en stor andel mindreårige får kjøpe alkohol på skjenkesteder, i butikker og (i mindre grad) på Vinmonopolet. Forskerne konkluderer blant annet med at «(…) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol».
Les mer i artikkelen “Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?”
ADD-prosjektet er startet opp for å styrke fokuset på rus og utvikling i FORUT sitt arbeid, og prosjektet har bl.a. avslørt hvordan alkoholindustrien forsøker å utnytte dårlig alkoholpolitikk i u-land.
- Det er bra at meldingen tydelig adresserer alkohol som en vesentlig risiko for folkehelsa, sa IOGT i høringen om ny folkehelsemelding i dag. Samtidig etterspurte vi mer konkrete forslag til styrking av det forebyggende arbeidet.
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.
En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.