De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.
I den siste ESPAD-undersøkelsen sier 48 prosent av 15- og 16-åringene at de aldri har drukket alkohol, og 54 prosent at de ikke har drukket siste året. Dette er en nedgang siden 1995 fra 21 og 28 prosent.
Det er ikke klart hva nedgangen skyldes. Willy Pedersen har i denne artikkelen pekt på noen viktige faktorer -
Les mer om trendene i Rusmidler i Norge 2015
Trenden med redusert ungdomsdrikking er noe vi også ser i andre land, som i Sverige, Danmark (selv om de fortsatt ligger på toppen i Europa), Storbritannia og Australia.
”Hjemme hos andre” er det stedet flest ungdommer har drukket seg fulle. Blant ungdommer som har drukket seg fulle minst en gang, svarer over 90 % at de har gjort det hjemme hos andre. 33 % oppgir å ha drukket seg fulle på et utested. Flere jenter har drukket seg fulle enn gutter.
Les et sammendrag av artikkelen fra 2010 om hvor ungdom drikker seg fulle her
Trass i de positive trendene er det fortsatt et for høyt forbruk i mange miljøer. Det er flere grunner til at alkohol kan være farligere for ungdom enn for voksne. Hjernen hos ungdommer er ikke ferdig utviklet og fyllekuler kan ha en negativ påvirkning på hjernens utvikling. Se f.eks denne rapporten fra amerikanske helsemyndigheter. Den konkluderer bl.a med at “Recent research shows that adolescent alcohol use has the potential to trigger long-term biological changes that may alter an adolescent’s development as well as affect the adolescent’s immediate behavior…” og “Animal studies show that a sustained pattern of bingelike drinking in adolescence affects memory, alters sensitivity to motor impairment, and damages frontal-anterior cortical regions (Crews et al. 2000; Spear and Varlinskaya 2005; White and Swartzwelder 2005). The frontal cortex is important in the development of self-regulation, judgment, reasoning, problem-solving, and impulse control.”
Eller denne fra den danske psykiateren Jakob Ulrichsen.
Hvordan er unges helse, trivsel og opplevelse av trygghet i Sarpsborg? Både foresatte, skolen, politiet, helsetjenesten, kultur- og fritidstilbudet, lokalmiljøet og ikke minst politikerne er alle viktige aktører i det forebyggende arbeidet.
I Bodø får mange mindreårige kjøpt alkohol i butikkene. Politikerne lover å øke kontroller og oppfølging for å stramme inn på dette. Ungdommene selv ønsker flere møteplasser og god undervisning om alkohol og rus. Foreldresamarbeid, som f.eks Sterk&Klar, løftes også frem som en viktig forebyggingsfaktor. Er det tomt snakk, eller vil politikerne satse på forebygging?
Flere ungdomsorganisasjoner deltar på og arrangerer samlinger med alkoholservering. Det er ansvarsfraskrivelse, skriver IOGTs Politisk rådgiver, Ingvild Halderaker (19)
Mange barn strevar med å prøve å tilpasse seg det som skjer, når vaksne rundt dei brukar alkohol. Dei kan verke upåverka og tilsynelatande ha det bra sjølv om foreldra misbrukar alkohol. Men vi veit at dette ofte kan vere ein fasade, for barna prøver å skjule dei problema som alkoholen er årsak til.
På årets inspirasjonsseminar i IOGT Midt Norge har vi valt å fokusere på oppvekstmiljøet for barn og ungdom. Kva er dei gode rammebetingelsane for ein lukkelig oppvekst og kva kan vi som vaksne gjere?
Det viser den ferske rapporten «Alkohol og koronapandemi». IOGT ber om at hensynet til barn og unge må prioriteres foran andre hensyn i alkoholpolitikken også under Korona pandemien.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.