Eg drøymer om kvit jul

“I’m dreaming of a white Christmas, just like the ones I used to know. May your days be merry and bright and may all your Christmases be white”, song Bing Crosby i 1942 og sidan den gongen er det mange som har sunge Irving Berlins klassikar når det nærmar seg jul.

Og no nærmar visst jula seg med stormsteg, skal ein tru handelsstanden. Det er leeeenge sidan julemannane, julebrusen og julepynten gjorde sitt inntog i butikkane, og eg har fått reklame for julekort og adventskalendrar i epostboksa i vekesvis. Eg har også fått ein annan e-post, der eg blir oppfordra til å skrive under på at eg vil feire kvit jul i år. Alle vil vel ha kvit jul, seier du, ikkje berre Bing Crosby? Det er ikkje akkurat noko ein kan skrive under på? Her må eg få presisere at det dreier seg om kvit jul i overført tyding. Kvite dagar er ein måte å omtale dagar der ein ikkje drikk alkohol. Ein skriv altså under på at ein vil feire julehelga 24. - 26. desember utan å nytte alkohol saman med born.

Skriv under på hvitjul.no

Kvit jul er ein kampanje som er blitt til i samarbeid mellom fråhaldsorganisasjonane Juvente, IOGT og Juba. Formålet med kampanjen er å få flest mogleg foreldre og andre vaksne til å drikke alkoholfritt i jula, slik at fleire born og unge får feire jul med trygge og nærverande vaksne (du finn meir informasjon om kampanjen på www.hvitjul.no).

Vi er mange som meiner at det er best for born å vekse opp i alkoholfrie miljø

Som fråhaldskvinne er det lett for meg å skrive under på dette, og det gjer nok ikkje akkurat så stor skilnad for nokon om eg gjer det eller ikkje. Likevel er det viktig å synleggjere at vi er mange som meiner at det er best for born å vekse opp i alkoholfrie miljø. I fjor var det over 17 000 personar som signerte på kampanjen og målet er sjølvsagt at endå fleire skal gjere det i år. I følgje Folkehelseinstituttet er det omlag 90 000 born som lid under at foreldre eller andre omsorgspersonar misbrukar alkohol. Dei estimerer også at det er dobbelt så mange born som har foreldre med eit risikabelt alkoholforbruk. I desember har Vinmonopolet dobbel så stor omsetning som resten av året. Ein treng ikkje å vere noko flogvit for å kome fram til at dette sannsynlegvis får konsekvensar for mange born og unge. Born trivest best med forutsigbare vaksne som oppfører seg slik som dei brukar. Plutselege og uforklarlege endringar i oppførselen til vaksne gjer borna utrygge og kan vere vanskeleg for dei små å forstå.

God stemning er ikkje alltid det same for born og vaksne

Organisasjonen Av-og-til arbeider også for at vaksne skal tenke gjennom alkoholbruken sin rundt born og unge og har ein kampanje som heiter “Hvor mange glass tåler barnet ditt?” Her peikar dei på at “god stemning” ikkje alltid er det same for borna våre som for oss vaksne. Born er vare for stemningsendringar og dei vil ofte merke at foreldre og andre vaksne endrar seg lenge før den vaksne sjølv synest at ein er påverka av alkoholen. Då er det vanskeleg å avgjere kva tid det går frå å vere triveleg til utriveleg for borna.

Ungdom som får alkohol heime drikk meir enn andre

"

Ta også med deg Trygve Skaug sine ord inn i førjulstida:

“Alle sammen
husk to ting
gled en som gruer seg til jul
(den er grei)

og
brems en
som skynder seg til jul”.

"

Eg opplever at det er allmenn aksept for at born og unge sine fritidsarenaer skal vere alkoholfrie. Det gjeld arbeid både innanfor idrett og kultur, og godt er det! Då synest eg at det er rart at dette så ofte er annleis i heimane våre. Det som skal vere den tryggaste staden for borna våre, er for mange ein stad der det er eit svært avslappa forhold til alkohol. Nokre foreldre har kanskje ein tanke om at det å normalisere alkoholbruken er vegen å gå, også for at ungdommen skal lære seg å drikke med måte, akkurat slik som mor og far gjer. Av-og-til viser til forskning som viser at ungdom som får servert alkohol heime drikk meir alkohol enn annan ungdom. Nokre praktiserer også å sende med ungdommen sin alkohol på fest, fordi ein då trur at ein har kontroll med kva dei drikk. På dette området viser også forskning at alkoholen ein får med seg heimanfrå kjem i tillegg til annan alkohol. Samstundes veit ein at dess yngre ungdom er når dei byrjar å drikke, desto meir drikk dei også seinare i livet, noko som aukar risikoen for alkoholrelaterte skader og helseplager. Det er mange gode grunnar til at aldersgrensa for å bruke alkohol er sett til 18 år, og det er ei nasjonal målsetjing å utsetje debutalderen lengst mogleg for flest mogleg. Ved ruspåverknad aukar også risikoen for seksuelle overgrep og uønskte seksuelle handlingar, fyllekøyring og andre rusrelaterte lovbrot.

For borna si skuld

Eg oppfordrar alle som skal vere saman med born i jula til å skrive under på avtalen om å ikkje drikke alkohol i julehelga: www.hvitjul.no. For borna si skuld.

0.00-23.59 1. november 2020

Nyheter

Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk. 

Verdien av Oljefondets alkoholinvesteringer tilsvarte nesten tre årlige bistandsbudsjetter i 2019, skriver FORUT, Juvente og IOGT Norge. De mener at Etikkutvalgets anbefaling om å ikke trekke disse investeringene ut av alkoholindustrien er en etisk mangelfull vurdering.

«Jeg setter utrolig pris på å få være med dere i «IOGT Enestående familier» på turer og aktiviteter. Vi har fått nye venner og vi har fått være med på aktiviteter vi aldri hadde kunnet være med på uten dere. Tusen takk fra meg og min datter», skrev en mamma til oss i dag etter at ha vært med oss på padletur i skjærgården denne helga.