Det er mye å tape og lite å vinne ved å legge til rette for å normalisere bruk av flere rusmidler. Dyrekjøpte erfaringer med tobakk og alkohol bør mane til stor forsiktighet.
Vi kan glede oss over at stadig flere stumper røyken. Hensynet til egen og andres helse og nye offentlige reguleringer er avgjørende for denne utviklingen. Likevel er det krefter i samfunnet som vil legalisere cannabis. Noen har økonomiske motiver som trumfer hensynet til folkehelsa, og forsøker å ufarliggjøre cannabis, bl.a. ved å vise til at alkohol er verre. Argumentet faller gjennom da de som røyker cannabis ofte gjør det under påvirkning av alkohol. Cannabis kommer ikke i stedet for alkohol – den kommer i tillegg. Legalisering ville øke aksepten for bruk og bidra til å ufarliggjøre det som er et helseskadelig stoff. Spesielt utsatt er ungdom, hvor hjernen ennå ikke er ferdig utviklet og man ser at røking av cannabis svekker hjernen.
Vi kan lære mye ved å se hvordan røyking av tobakk i løpet av det 20. århundre utviklet seg til å bli en epidemi. Skadene kom - og ble dokumentert og erkjent - men dét skjedde lenge etter at røyking var blitt vanlig. Etter hvert ble røykingen sett på som en medisinsk katastrofe. Det er ingen selvfølge at kunnskap fører til endret holdning – men her skjedde det, antakelig i stor grad takket være et grundig arbeid i Verdens helseorganisasjon (WHO) - og i Norge mye på grunn av en modig helseminister. Kunnskap åpnet for handling.
I dagens Norge er det bred enighet om å bekjempe røyking på bred front. Leger, politikere og offentlige personer har stort sett sluttet å røyke. Selv en ambisjon om en røykfri generasjon virker ikke å være veldig kontroversielt.
En kunne ha forventet en tilsvarende utvikling når det gjelder alkohol. Så langt har det ikke skjedd. En relativt høyere andel av befolkningen bruker alkohol i vestlige land. Det er også et høyt forbruk i såkalte «høyere sosiale lag», utvilsomt også i viktige politiske miljøer. I praktisk politikk har det vært stor uvilje mot å redusere forbruket, på tross av klare oppfordringer fra bl.a. WHO.
Erfaringene med tobakk og alkohol bør tale imot at flere helseskadelige stoffer aksepteres på samfunnsnivå. Per i dag dør langt flere av legale enn av illegale rusmidler i Norge. Dess mer normalisert et rusmiddel er og dess flere situasjoner det inngår i, dess høyere er bruken.
Forskning viser at hvis oppfatningen av risiko faller, vil dét også senke terskelen for bruk. Som med all bruk av rusmidler rammes de svakeste og minst ressurssterke hardest. Langt mer handling er krevet, og det bør handles med vett og forstand.
Er det lov å knytte noen forhåpninger til det nye året?
Skrevet av Trond Aasland, region Sør-Norge
Vi befinner oss i et vakuum hvor samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler verken blir fulgt opp juridisk eller med tilstrekkelig helsehjelp. Dersom rusmiddelpolitikken skal bli både forebyggingseffektiv og human, er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.
16.-20. november 2020 var The 8th European Awareness Week on Alcohol-Related Harm. Målet med uken er å øke bevisstheten rundt alkoholrelaterte skader i Europa og viktigheten av en samordnet alkoholpolitikk.
Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
IOGT i Norge, sammen med flere organisasjoner på rusfeltet, sier nei til forslaget til rusreform. Vi er blant annet bekymret for at forslaget vil føre til at ungdom med rusproblematikk vil bli overlatt til seg selv og at bruken av narkotika vil øke blant unge.
Den siste uken har spørsmålet om grensehandel og alkoholsalg blusset opp igjen. Dette er ingen ny debatt. I denne artikkelen fra 2003 viser forsker Ragnar Hauge hvordan den norske alkoholpolitikken har gått fra å handle om sosialpolitikk til å bli handelspolitikk.
Første halvår ble annerledes for IOGTs sammen-sentre enn det som var planlagt. En stund var det usikkert om ett eller flere sentre måtte stenges.
IOGTs bistandsorganisasjon FORUT har signert en ny rammeavtale med Norad på over 200 millioner kroner. Pengene skal FORUT bruke på å gjøre verden tryggere for barn.
- Snart vert det stabilt varmare i vêret får vi tru. Då er det å håpe at born og vaksne kan vere i sommarfint samvær både ute og inne. Dette skriv Per-Arne Lillebø, Hjørdis Almelid Vikenes i avisa Vestlandsnytt. Dei er engasjerte i kampanjen "Fyll ferien".