Idyll eller fyll
Debatten om alkoholbruk på offentlig plass kan bære preg av en idyllisk fremstilling av voksne i vennegrupper som i ro og fordragelighet deler en flaske vin eller et par pils. Heldigvis er det slik de fleste oppfører seg når de drikker ulovlig på offentlig sted.
Aksept for høyt forbruk
Samtidig har vi mye kunnskap om at den norske drikkekulturen alt for ofte bidrar til at idyll kan slå over i fyll. Vi har gjort det normalt og selvfølgelig å bruke alkohol i stadig flere sammenhenger. Dessuten har vi høy toleranse og aksept for høyt alkoholinntak og for utagerende atferd når vi drikker alkohol.
Drikkemønster endrer seg i ulike situasjoner. Den samme 30-åringen som går på fylla med vennegjengen og roper i gatene natt til lørdag, kan holde seg til ett glass vin og en rolig samtale under søndagsmiddagen på en god restaurant.
Samtidig viser forskning at vi har de siste tiårene har høynet terskelen for hva vi oppfatter som misbruk av alkohol. Sammenliknet med resten av Europa har de nordiske landene mer liberale normer for hva som er akseptabelt når det gjelder hvor ofte vi drikker, hvor mye vi drikker og i hvilke sammenhenger vi kan drikke. Det skal rett og slett mer til før vi reagerer på at vi selv eller de andre har gått over grensen når det gjelder alkoholbruk.
Utagerende atferd
Uansett hvor godt det smaker, er alkohol et rusmiddel som påvirker oss med nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og kritisk sans. Den gir også økt impulsivitet og risikovillighet. Jo mer vi drikker, jo dårligere blir vi til å vurdere hvordan andre oppfatter oss og om det er på tide å skru igjen korken.
Den norske drikkekulturen gir også større handlingsrom for dårlig oppførsel. Alkoholinntak gir et slags grønt kort for høyrøstethet, større frimodighet i hva vi kan si til hverandre og hva vi kan tillate oss å gjøre. Det kan oppleves frigjørende og gøy, men også svært plagsomt for omgivelsene. Det vi selv opplever som en artig piknik med alkohol, masse latter og ”kule kommentarer” kan oppleves som ubehagelig for andre som oppholder på samme sted eller bor i nærheten.
Trygghet og trivsel viktigst
Uansett hvor hyggelig det kan være å dele en flaske vin i parken, har vi et felles ansvar for at offentlige områder skal være trygge og forutsigbare. Et forbud mot pils i park er et tydelig signal om at disse arenaene skal være rusfrie og gi et pusterom for barn og unge fra en kultur der alkohol er tilstedeværende på stadig flere arenaer.
Relaterte saker
Denne helgen samles Arbeiderpartiet til landsmøte – og blant forslagene de skal ta stilling til er et programforslag om en liberalisering av alkoholloven som kan få store konsekvenser for hvordan vi bruker våre felles uteområder.
Et nasjonalt forbud gjør det enkelt å forstå reglene, forebygger utrygghet og bidrar til at parker og fellesområder er trygge og tilgjengelige for alle. Når reglene er like overalt, blir det lettere å håndheve dem – og tryggere for alle.
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag.
Et viktig funn fra i IOGTs undersøkelse er at folk begrenser alkoholbruken i parken på grunn av forbudet. Loven er slik et godt forebyggende tiltak – særlig i aldergruppen 18-29 år.
Nesten 1 av 3 under 29 år rapporterer at de har opplevd ubehagelige situasjoner knyttet til alkoholbruk på offentlig plass i løpet av de to siste årene. Åtte av ti voldstilfeller er knyttet til alkoholbruk.
Det er kun 14 av 53 land i WHO Europa-regionen som ikke har regulering av alkoholbruk på offentlig sted (park og gate).
34 land har enten forbud eller delvis forbud mot dette. Vi har samlet noen eksempler på erfaringer med ulike typer reguleringer.
