Idyll eller fyll
Debatten om alkoholbruk på offentlig plass kan bære preg av en idyllisk fremstilling av voksne i vennegrupper som i ro og fordragelighet deler en flaske vin eller et par pils. Heldigvis er det slik de fleste oppfører seg når de drikker ulovlig på offentlig sted.
Aksept for høyt forbruk
Samtidig har vi mye kunnskap om at den norske drikkekulturen alt for ofte bidrar til at idyll kan slå over i fyll. Vi har gjort det normalt og selvfølgelig å bruke alkohol i stadig flere sammenhenger. Dessuten har vi høy toleranse og aksept for høyt alkoholinntak og for utagerende atferd når vi drikker alkohol.
Drikkemønster endrer seg i ulike situasjoner. Den samme 30-åringen som går på fylla med vennegjengen og roper i gatene natt til lørdag, kan holde seg til ett glass vin og en rolig samtale under søndagsmiddagen på en god restaurant.
Samtidig viser forskning at vi har de siste tiårene har høynet terskelen for hva vi oppfatter som misbruk av alkohol. Sammenliknet med resten av Europa har de nordiske landene mer liberale normer for hva som er akseptabelt når det gjelder hvor ofte vi drikker, hvor mye vi drikker og i hvilke sammenhenger vi kan drikke. Det skal rett og slett mer til før vi reagerer på at vi selv eller de andre har gått over grensen når det gjelder alkoholbruk.
Utagerende atferd
Uansett hvor godt det smaker, er alkohol et rusmiddel som påvirker oss med nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og kritisk sans. Den gir også økt impulsivitet og risikovillighet. Jo mer vi drikker, jo dårligere blir vi til å vurdere hvordan andre oppfatter oss og om det er på tide å skru igjen korken.
Den norske drikkekulturen gir også større handlingsrom for dårlig oppførsel. Alkoholinntak gir et slags grønt kort for høyrøstethet, større frimodighet i hva vi kan si til hverandre og hva vi kan tillate oss å gjøre. Det kan oppleves frigjørende og gøy, men også svært plagsomt for omgivelsene. Det vi selv opplever som en artig piknik med alkohol, masse latter og ”kule kommentarer” kan oppleves som ubehagelig for andre som oppholder på samme sted eller bor i nærheten.
Trygghet og trivsel viktigst
Uansett hvor hyggelig det kan være å dele en flaske vin i parken, har vi et felles ansvar for at offentlige områder skal være trygge og forutsigbare. Et forbud mot pils i park er et tydelig signal om at disse arenaene skal være rusfrie og gi et pusterom for barn og unge fra en kultur der alkohol er tilstedeværende på stadig flere arenaer.
Relaterte saker
Pils i park er en tematikk som ofte blir debattert, og det har også vært ulike politiske forslag om en liberalisering av lovverket.
- Jeg ville ikke tatt med meg Marius opp dit, slik det er nå. Det er ikke så barnevennlig, sa Marit Bjørgen. God informasjon om alkoholforbudet i forkant av arrangementet både fra arrangør, politi og kommunen ville skapt andre forventnigner og bedre rammer rundt skifesten.
IOGT i Norge lanserte 10. juli en rapport på Dagsrevyen som viser at 1 av 5 har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til drikking på offentlig plass. IOGT ber politiet gjøre mer for å redusere drikking av alkoholbruk i parker og på strender.
64 % mener alkoholforbudet langs skisporene i Holmenkollen Skifestival må håndheves bedre. IOGTs undersøkelse viser at 51% opplever alkoholbruken så problematisk at de ikke ville tatt med barn inn i området.
Forbudet mot drikking på offentlig sted skal sikre at barn og ungdom føler seg trygge når de går på gata, er i parken eller på stranda. 1 av 4 ungdom under 30 år har opplevd ubehagelige situasjoner knyttet til alkoholbruk på offentlig plass.
Høyres forslag til parti- program vil bidra til en mer utrygg hverdag for mange barn og unge. Programkomiteen foreslo bl.a. å fjerne dagens forbud mot å drikke alkohol på offentlig sted, samt tillate alkoholservering på internasjonale mesterskap og i eliteklubber.
