Reguleringer i andre Europeiske land
Det er kun 14 av 53 land i WHO Europa-regionen som ikke har regulering av alkoholbruk på offentlig sted (park og gate).
34 land har enten forbud eller delvis forbud mot dette. Vi har samlet noen eksempler på erfaringer med ulike typer reguleringer.
Det er en rekke land som har lik lovgivning som Norge, og ikke tillater alkoholbruk på offentlig plass. Verdens Helseorganisasjon i Europa (WHO Europe) samler data om alkoholpolitiske reguleringer fra sine medlemsland. Deres rapporter viser at kun 14 land som ikke har noe regulering for drikking på offentlig plass (park og gate). 34 land har delvis eller fullt forbud for drikking på offentlig plass, og seks land har en tilnærming basert på selvregulering.
De nordiske landene
Av de nordiske landene har Island, på lik linje med Norge, et nasjonalt forbud for alkoholbruk på offentlig plass, mens Sverige, Danmark og Finland har regulering på lokalpolitisk nivå ved form av alkoholfrie soner.
Dette innebærer at det er opp til hver enkelt kommune å vedta hvilke områder som skal omfattes av drikkeforbudet og på hvilke tidspunkter dette skal gjelde. Områdene som omfattes av drikkeforbudet utgjør derfor et lappeteppe som det kan være utfordrende for publikum å ha oversikten over. Det blir også svært krevende med kontroller og håndhevelse av ulike bestemmelser i ulike soner.
Storbritannia
Også i Storbritannia er offentlig alkoholbruk begrenset til soner. Det er de lokale myndighetene som vedtar hvor det skal være drikkeforbud. En forutsetningen for å definere en sone som alkoholfri er at det kan dokumenteres at alkoholbruk har medført vold eller problemer i dette området. Det er derfor vanskelig å bruke ”føre-var-prinsippet”.
Eksempler på ulike reguleringer
Sverige
I Sverige er reguleringen av alkoholbruk på offentlige plass lagt til kommunalt nivå. Det har aldri vært et nasjonalt forbud i Sverige, og siste endringen av alkohol på offentlig plass er fra 1994 i kapittel 3 i Ordningslag (1993:1617).
Svenske kommuner kan innføre forbud for definerte områder eller soner som er regulert enten med enten et absolutt eller tidsspesifikt forbud på å drikke alkohol på offentlig plass.
Dette har ført til et lappeteppe av ulik regulering av absolutt eller tidsregulerte soner heller enn en helhetlig tilnærming til drikking på offentlig plass. Stockholm er et eksempel på dette lappeteppet. Byen har innført et forbud mot alkoholbruk i bydelssentrum, skolegårder og i lekeparker. I tillegg er det forbud i visse parker, lekeparker og badeplasser. I Stockholm alene finnes det 84 alkoholfrie soner, og kun noen få parker er ikke inkludert i disse sonene.
Artikkelen ‘Vad er ett bra parkliv?’ beskriver hvordan en sonetilnærming kan gi utfordringer, og bruker parken Tanto i Stockholm som eksempel. Tanto er en av få parker som ikke er inkludert i de alkoholfrie sonene i Stockholm. Artikkelen peker på at det har vært en liberalisering av alkoholbruk i offentlig rom i Sverige, og at det ikke finnes god dokumentasjon på kostnadene for den offentlige forvaltningen som et resultat av dette. I tillegg beskriver artikkelen hvordan både bydelsadministrasjonen, sosialtjenesten og politiet i Södermalm, bydelen der Tanto ligger, har uttrykt behov og ønske om mer kunnskap om alkoholbruken i offentlig plass i bydelen.
Det finnes eksempler på at svenske kommuner ønsker et generelt alkoholforbud på offentlig plass, noe blant annet Gøteborg ønsket på 1990-tallet. Dette ble utfordret i retten og ble til slutt avvist av Regjeringsretten i 1997 med begrunnelse for at det er vanskelig å gjennomføre kontroll fra politiet da det gjelder et stort område.
Storbritannia
I Storbritannia er offentlig drikking er delegert til kommuner/ byer og er basert på en tilnærming av alkoholfrie soner der det har vært tilfeller av problem og bråk. Bruken av soner er definert i det som kalles Designated Public Places Order (DPPO), som er en del av lovgivningen Criminal Justice and Police Act fra 2001. DPPO gir politiet mulighet til å definere soner der de ønsker alkoholfrie soner, og har der rett til å ta fra folk alkoholdig drikke innenfor disse definerte sonene. Bakgrunnen for å definere en slik sone krever tidligere problem fra alkoholbruk, slik som vold eller annen form for sosiale problem. Coventry var en av de første til å introdusere offentlig denne type alkoholfrie soner som en respons på kriminalitet og problem som var relatert til et drikkemønster med overstadig berusede folk.
Det finnes også eksempel der private aktører selv bestemmer at deres områder er alkoholfrie, slik som Transport for London.
Nederland
I Nederland er drikking på offentlig plass i utgangspunktet lov, men det finnes muligheter for lokale reguleringer på kommunenivå. Derfor har mange kommuner har et lokalt forbud mot å drikke alkohol på offentlig sted innenfor spesifikke områder av kommunen. Bakgrunnen for dette er offentlig orden og sikkerhet, og det må være vist til problemsituasjoner før kommuner kan innføre lokale forbud mot drikking på offentlig plass. Det er ikke tillatt å innføre et lokalt forbud for hele kommunen, ifølge rettspraksis. I tillegg må man markere med skilt hvor et alkoholforbud gjelder.
Videre gir den nylig reviderte alkoholloven kommuner mulighet til å utpeke områder med alkoholrelaterte ordensproblemer. Innenfor en slik regulering kan en kommune midlertidig regulere og forby salg og markedsføring av alkohol samt nekte bevillinger. Det er foreløpig
lite erfaring med denne nye lokale myndigheten. Amsterdam benytter den i Red Light District. I tillegg er det et nasjonalt forbud i alkoholloven mot offentlig besittelse av alkohol for unge under 18 år. De har ikke lov til å besitte alkohol eller ha den klar til konsum på steder som er åpne for publikum. Dette gjelder steder med generell offentlig tilgang, for eksempel offentlige veier, offentlige hager, parker, verandaer, trapper, innendørs kjøpesentre, festival- og arrangementsområder, idrettsbaner, stasjoner, stadioner, campingplasser (med unntak av gjestenes telt), serveringssteder, kollektivtransport, militære stasjoner og flyplasser osv. Et unntak er besittelse av alkohol i butikker som selger alkohol for konsum utenfor lokalene.
Relaterte saker
Mer enn halvparten, 55 prosent, av de spurte sier at de er ganske enig eller helt enig i dagens lovgivning, og kun 27 prosent er ganske uenig eller helt uenig i dagens forbud mot alkoholbruk på offentlig plass.
I Undersøkelsen ble folk spurt hva de tror vil skje dersom et forbud oppheves, og det er en tydelig bekymring for økt alkoholbruk på offentlig plass dersom en liberalisering skulle skje.
IOGT i Norge mener at parker, strender og annen offentlig plass skal være arenaer der alle kan være trygge og trives, inkludert barn og ungdom.
Det er ikke tillatt å drikke alkohol langs skisporene i Holmenkollen, da dette er å anse som offentlig sted. Likevel har dette vært en utfordring.
Det offentlige rom, som parker, strender og plasser, veier og løyper, er viktige fellesarenaer for både nytte og rekreasjon. De aller fleste vil være enige i at disse områdene skal være trygge og tilgjengelige for alle.
IOGT spurte våren 2025 seks politidistrikt om hvordan de håndhever dagens regulering. Den generelle tilbakemeldingen fra er at politiet reagerer og håndhever forbudet, og at det kommer an på situasjonen for hvilken reaksjonsform som blir gjennomført.
