Debatten om alkoholbruk på offentlig plass kan bære preg av en idyllisk fremstilling av voksne i vennegrupper som i ro og fordragelighet deler en flaske vin eller et par pils. Heldigvis er det slik de fleste oppfører seg når de drikker ulovlig på offentlig sted.
Samtidig har vi mye kunnskap om at den norske drikkekulturen alt for ofte bidrar til at idyll kan slå over i fyll. Vi har gjort det normalt og selvfølgelig å bruke alkohol i stadig flere sammenhenger. Dessuten har vi høy toleranse og aksept for høyt alkoholinntak og for utagerende atferd når vi drikker alkohol.
Drikkemønster endrer seg i ulike situasjoner. Den samme 30-åringen som går på fylla med vennegjengen og roper i gatene natt til lørdag, kan holde seg til ett glass vin og en rolig samtale under søndagsmiddagen på en god restaurant.
Samtidig viser forskning at vi har de siste tiårene har høynet terskelen for hva vi oppfatter som misbruk av alkohol. Sammenliknet med resten av Europa har de nordiske landene mer liberale normer for hva som er akseptabelt når det gjelder hvor ofte vi drikker, hvor mye vi drikker og i hvilke sammenhenger vi kan drikke. Det skal rett og slett mer til før vi reagerer på at vi selv eller de andre har gått over grensen når det gjelder alkoholbruk.
Uansett hvor godt det smaker, er alkohol et rusmiddel som påvirker oss med nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og kritisk sans. Den gir også økt impulsivitet og risikovillighet. Jo mer vi drikker, jo dårligere blir vi til å vurdere hvordan andre oppfatter oss og om det er på tide å skru igjen korken.
Den norske drikkekulturen gir også større handlingsrom for dårlig oppførsel. Alkoholinntak gir et slags grønt kort for høyrøstethet, større frimodighet i hva vi kan si til hverandre og hva vi kan tillate oss å gjøre. Det kan oppleves frigjørende og gøy, men også svært plagsomt for omgivelsene. Det vi selv opplever som en artig piknik med alkohol, masse latter og ”kule kommentarer” kan oppleves som ubehagelig for andre som oppholder på samme sted eller bor i nærheten.
Uansett hvor hyggelig det kan være å dele en flaske vin i parken, har vi et felles ansvar for at offentlige områder skal være trygge og forutsigbare. Et forbud mot pils i park er et tydelig signal om at disse arenaene skal være rusfrie og gi et pusterom for barn og unge fra en kultur der alkohol er tilstedeværende på stadig flere arenaer.
Politiet er nå aktivt ute i gatebildet og passer på at folk overholder smittevernreglene. Det er også en god anledning til å øke bevisstheten rundt viktigheten av et alkoholfritt offentlig rom.
Vi unner også studenter å stifte nye bekjentskaper i Oslo sine flotte parker, men vi unner dem også en fadderuke preget av mer enn bare alkohol og press.
IOGT har i mange år jobbet for at parker og offentlige rom skal være rusfrie og trygge for alle. I 2018 utarbeidet vi rapporten "Parken for alle" der vi dokumenterte stor støtte i befolkningen for å beholde forbudet mot alkohol på offentlig plass.
I fjor ble det i mange byer rapportert om fyll i gatene på 17.mai. Og folk flest er enige om at alkoholkonsumet denne dagen er et problem. I en meningsmåling Kantar har gjort på vegne av IOGT svarer 55 prosent at de er enige i at det drikkes for mye alkohol i samvær med barn på 17.mai.