Forbruk

Alkoholforbruket økte sterkt fra begynnelsen av 90-tallet med en økning på 36 prosent frem til i dag fra bunnåret 1994. Siden toppåret 2008 har imidlertid det totale forbruket gått ned med rundt 10 prosent. Særlig har det vært et økt forbruk blant kvinner, og en klar økning i alkoholkonsumet blant eldre. Omsetningen av vin har gått kraftig opp, som forklarer det meste av økningen.

18 prosent av befolkningen oppga ikke å ha drukket alkohol det siste året i 2015. Omsetningen av alkoholfrie varer som oppfattes som gode alternativer til alkoholholdige – som fruktdrikker og alkoholfritt øl – øker. Det virker også som om det er mer akseptert å ta opp spørsmål omkring drikkepress og at man ikke drikker, selv om det er et stort drikkepress i mange miljøer.

Omsetningstall for alkohol i Norge finner du i rapporten ”Rusmidler i Norge 2015” her

Forebyggingsparadokset

Mange ulykker og andre akutte skader skjer under påvirkning av alkohol. Studier har vist at risikoen for slike alkoholskader øker med beruselsesfrekvens. De som er ofte beruset, har størst risiko, og man kunne derfor tenkt seg at forebygging i denne lille gruppen i befolkningen ville være mest hensiktsmessig.

Flere studier har imidlertid vist at selv om en liten gruppe storforbrukere har høy risiko, forårsakes flertallet av skadene av personer med et moderat alkoholforbruk. Eksempelvis viser en studie fra SIRUS at 30 prosent av sykehuspasientene med akutte skader hadde alkoholrelaterte skader, og flertallet av disse skadene skjedde blant dem med lav eller middels beruselseshyppighet.

Fordi det er så mange flere personer som drikker forholdsvis moderat enn det er folk som drikker svært mye, og fordi også de som drikker relativt moderat drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med sitt forbruk av alkohol, vil summen av alkoholproblemene for de som drikker mer moderat være større enn summen av problemene for storforbrukerne.