De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.
I den siste ESPAD-undersøkelsen sier 48 prosent av 15- og 16-åringene at de aldri har drukket alkohol, og 54 prosent at de ikke har drukket siste året. Dette er en nedgang siden 1995 fra 21 og 28 prosent.
Det er ikke klart hva nedgangen skyldes. Willy Pedersen har i denne artikkelen pekt på noen viktige faktorer -
Les mer om trendene i Rusmidler i Norge 2015
Trenden med redusert ungdomsdrikking er noe vi også ser i andre land, som i Sverige, Danmark (selv om de fortsatt ligger på toppen i Europa), Storbritannia og Australia.
”Hjemme hos andre” er det stedet flest ungdommer har drukket seg fulle. Blant ungdommer som har drukket seg fulle minst en gang, svarer over 90 % at de har gjort det hjemme hos andre. 33 % oppgir å ha drukket seg fulle på et utested. Flere jenter har drukket seg fulle enn gutter.
Les et sammendrag av artikkelen fra 2010 om hvor ungdom drikker seg fulle her
Trass i de positive trendene er det fortsatt et for høyt forbruk i mange miljøer. Det er flere grunner til at alkohol kan være farligere for ungdom enn for voksne. Hjernen hos ungdommer er ikke ferdig utviklet og fyllekuler kan ha en negativ påvirkning på hjernens utvikling. Se f.eks denne rapporten fra amerikanske helsemyndigheter. Den konkluderer bl.a med at “Recent research shows that adolescent alcohol use has the potential to trigger long-term biological changes that may alter an adolescent’s development as well as affect the adolescent’s immediate behavior…” og “Animal studies show that a sustained pattern of bingelike drinking in adolescence affects memory, alters sensitivity to motor impairment, and damages frontal-anterior cortical regions (Crews et al. 2000; Spear and Varlinskaya 2005; White and Swartzwelder 2005). The frontal cortex is important in the development of self-regulation, judgment, reasoning, problem-solving, and impulse control.”
Eller denne fra den danske psykiateren Jakob Ulrichsen.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
Faktasamling. 11 punkter som beskriver hva som er farlig med cannabis, og hvorfor et forbud er viktig for å begrense cannabisskadene i samfunnet.
Flere studier viser en klar sammenheng mellom endringer i aldersgrenser og endring i ungdoms alkoholforbruk.
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
SHOT-undersøkelsen viser økt narkotikabruk blant studenter, og sterkere støtte til legalisering. Med litt over 60 000 deltakende studenter er Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHot) Norges største undersøkelse om studenters helsesituasjon.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.