96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Av Jan Tore Evensen
En undersøkelse ledet av forskere på University of Conneticut har gjennomgått deler av industriens egen database over forebyggende tiltak for å se på hvilken effekt disse har.
Investert store ressurser
Alkoholindustrien har de siste årene investert store ressurser i å fremme CSR-initiativer rundt om i verden. CSR står for Social Corporate social respoibility eller bedriftenes samfunnsansvar (CSR) og innebærer handlinger bedrifter kan gjøre for å ta hensyn til sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift på frivillig basis. Det er viktig for industrien å gi inntrykk av at de tar sitt samfunnsansvar alvorlig, og at de ønsker å redusere skadelig drikking. Forskernes gjennomgang av tiltakene forteller imidlertid at tiltakene har liten eller ingen effekt.
I databasen som industrien selv hadde bygget opp har forskerne gått gjennom mer enn 1000 ulike tiltak som industrien hevder har som mål å støtte opp om Verdens helseorganisasjon sin globale strategi for å redusere skadelig bruk av alkohol. Storparten av disse finner sted i Europa og Nord Amerika – 57 prosent i Europa og 76 prosent i høyinntektsland. Mindre enn 8 prosent av alle tiltakene skjedde i Afrika eller andre lavinntektsland. Tiltakene i disse landene var klart assosiert med å ha et markedsføringspotensial. Dette er konsistent med annen forskning som viser at selskaper legger inn produktmarkedsføring i sine CSR-aktiviteter.
65 prosent av tiltakene var også satt i gang før Verdens helseorganisasjon sin globale strategi i 2010, som industrien gir uttrykk for at de støtter opp om.
Skjuler en interessekonflikt
- Alkoholprodusentenes CSR-aktiviteter skjuler en interessekonflikt, ettersom virkelig effektive tiltak for å minske alkoholskadene ville redusere selskapenes gevinster, sier studiens hovedforfatter professor Thomas Babor i en pressemelding.
– Regjeringer derimot har en forpliktelse å sette folkehelsen først, og må gjøre det uten innblanding fra industrien.
Kun 27 prosent av tiltakene var i overenstemmelse med Verdens Helseorganisasjon sine målområder for å redusere skadelig bruk av alkohol. Og en overveldende majoritet, hele 96,8 prosent av industriens tiltak manglet vitenskapelig støtte. 11 prosent hadde tvert imot potensial for å gjøre skadene større, mente forskerne.
Lite sannsynlighet for å redusere skadelig bruk
Forskerne bak undersøkelsen mener derfor at det er lite sannsynlig alkoholindustriens CSR-aktiviteter vil redusere skadelig alkoholbruk. Hensikten ser heller ut til å gi selskapene en kommersiell strategisk fordel samtidig som de gir inntrykk av å ha et folkehelseformål. Industri-støttede undervisningskampanjer fører for eksempel til et mer positivt syn på industrien.
- Alkoholindustrien ønsker i større og større grad å posisjonere seg som en del av løsningen når det gjelder å redusere skadelig drikking, sier Katerine Robaine ved universitetet i Conneticut og en av forskerne bak studien.
– Studien viser at alkoholindustriens «bidrag» ikke er basert på vitenskap, og kan faktisk brukes som en form for markedsføring rundt om i verden.
Vi befinner oss i et vakuum hvor samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler verken blir fulgt opp juridisk eller med tilstrekkelig helsehjelp. Dersom rusmiddelpolitikken skal bli både forebyggingseffektiv og human, er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.
Alkoholpolitiske virkemidler settes på dagsorden i Europe’s Beating Cancer Plan. Og vi kan forventer positive effekter også for Norge allerede i år.
FORUT, solidaritetsaksjon for utvikling, ble stiftet i 1981 av IOGT og våre ungdoms- og barneorgansiasjoner Juvente og Juba. Formålet er å medvirke til sosial mobilisering av fattige og undertrykte i deres kamp for bedre levekår og grunnleggende menneskerettigheter gjennom bistandstiltak, holdningsskapende virksomhet og politisk bevisstgjøring.
Det er bred enighet om at arbeidsplassen skal være en rusfri sone. Den samme enigheten har vi ikke når det gjelder aktiviteter og arrangementer i jobbsammenheng, som for eksempel seminarer, julebord og fredagspils. Dette er typiske gråsoner som skaper usikkerhet og er utfordrende på flere måter.
I IOGTs arbeid for å forebygge rusproblemer blant unge, henvender vi oss til foreldrene fordi forskning viser at omsorgsfulle, grensesettende og samarbeidende foreldre er det beste for å tilrettelegge for en rusfri ungdomstid.
Første halvår ble annerledes for IOGTs sammen-sentre enn det som var planlagt. En stund var det usikkert om ett eller flere sentre måtte stenges.
IOGTs bistandsorganisasjon FORUT har signert en ny rammeavtale med Norad på over 200 millioner kroner. Pengene skal FORUT bruke på å gjøre verden tryggere for barn.
- Snart vert det stabilt varmare i vêret får vi tru. Då er det å håpe at born og vaksne kan vere i sommarfint samvær både ute og inne. Dette skriv Per-Arne Lillebø, Hjørdis Almelid Vikenes i avisa Vestlandsnytt. Dei er engasjerte i kampanjen "Fyll ferien".