Alkohol og arbeidsliv/sykefravær
En undersøkelse fra 2016 viste at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester, mens drikking i selve arbeidstiden var uvanlig
Økt alkoholbruk i befolkningen generelt forplanter seg også i rusmiddelforbruket blant ansatte. Forskning viser at alkoholbruken særlig inngår i bedriftenes virke i forbindelse med seminarer, teambuilding, reisevirksomhet, og sosiale sammenkomster av ulikt slag. Ofte brukes alkohol som del av ritualer som kan knyttes opp mot inkludering, integrasjon eller markering av overganger [Nesvåg 2005].
Lite drikking i arbeidstiden
I 2016 lanserte Folkehelseinstituttet rapporten “Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere.” Rapporten konkluderte med at rundt 20 % av drikkeepisodene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, primært i forbindelse med fester. Drikking i selve arbeidstiden var uvanlig. Holdningene til alkoholbruk i jobbsammenheng var mer liberale enn egenrapportert atferd tilsa. I denne rapporten ble det beregnet at en relativ liten del av fraværet kan tilskrives alkohol, rundt 1 % av totalfraværet og 3 % av korttidsfraværet. Tidligere undersøkelser har imidlertid kommet til høyere resultater, så det er sannsynligvis store forskjeller mellom ulike bransjer.
En av fem svarte at de hadde vært bekymret for kollegaers alkoholbruk og nær en av tre hadde opplevd at kollegaer som drakk var plagsomme. Andelen arbeidstakere som rapporterte å ha blitt utskjelt (4 prosent), fysisk skadet (2 prosent) og fått uønsket seksuell oppmerksomhet av kollegaer som hadde drukket (7 prosent) er sammenlignbare med andelene funnet i generelle befolkningsundersøkelser. Rundt 10 % følte seg utenfor eller uteblir fra sosiale arrangmenter pga drikking i jobbsammenheng. Ni av ti svarte at de hadde hatt mulighet til å drikke alkohol etter arbeidstid i jobbregi siste 12 måneder.
Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan har skrevet et notat om alkohol i arbeidslivet.(oppdatert pr. juni 2016)
AKAN kompetansesenter jobber spesifikt med rusforebyggende arbeid i arbeidlivet. På deres nettsider finner dere mer informasjon og forskning på temaet. De har også egne faktaark om spesifikke temaer.
En undersøkelse viser at en økning i alkoholkonsumet på en liter ren alkohol per innbygger fører til 13 prosent økning i sykefraværet blant menn. Analysene viser at forbruk av brennevin, men ikke øl og vin hadde en statistisk signifikant innvirkning på sykefraværet blant menn. Alkohol hadde derimot ingen signifikant betydning for sykefraværet blant kvinner. Studien er basert på data over det årlige registrerte sykefraværet blant arbeidere i manuelle yrker i perioden 1957-2001.
Relaterte saker
Rusforskningen er tydelig på at det er en sammenheng mellom den skadelige bruken av rusmidler og totalforbruket. Derfor ønsker vi å fremheve viktigheten av tiltak som retter seg mot hele befolkningen.
Også i Ørsta utarbeides det i disse tider en ny alkoholpolitisk handlingsplan og IOGT har sendt inn høringssvar.
En del av IOGTs gode arbeid er å målbære avholdssaken i lokalpolitikken. I forbindelse med Ålesund kommunes høring om ny forskift om åpningstider for serveringssteder og sals- og skjenketider 2024-2028 sendte IOGT inn et godt begrunnet høringssvar som publiseres her i sin helhet.
Høyres forslag til parti- program vil bidra til en mer utrygg hverdag for mange barn og unge. Programkomiteen foreslo bl.a. å fjerne dagens forbud mot å drikke alkohol på offentlig sted, samt tillate alkoholservering på internasjonale mesterskap og i eliteklubber.
Den politiske avdelingen på kontoret er nå godt i gang med å engasjere seg og påvirke lokal alkoholpolitikk.
IOGT Region Sør-Norge deltar på Arendalsuka med, stand, quiz, foredrag og sosialt samvær. Ta med deg venner og kjente og kom innom standen, eller bli med på arrangementene på IOGT-huset.
Forebyggingsplattform
ForebyggingsplattformAntatt grad av helsefremmende og forebyggende effekter av våre tiltak.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.