Sammen med Actis har vi samlet de ti viktigste tingene du bør kunne om hasj og marihuana.
Ungdata 2019 viser at en av fire gutter på VG3 har røkt hasj eller marihuana siste året. En ufarliggjøring og normalisering av stoffet fører fort med seg at terskelen for å prøve blir lavere. I forbindelse med forslaget til ny rusreform har det pågått en debatt både i forkant og etterkant av innstillingen. I kjølvannet av dette oppgir mange som jobber med og for ungdom at ungdom i større grad opplever stoffet som ufarlig og at det snart skal bli lovlig.
Derfor legger vi nå ut dette heftet slik at du som forelder og voksen kan lese deg opp på det som er viktig å vite om hasj og marihuana. Bruk dette inn i samtaler du har med ungdommen. Foreldre (og andre viktige voksne) er de beste forebyggerne.
22. juli er World brain day, og i år er fokuset på hjernehelse og forebygging. Det er en fin anledning til å lære mer om hvordan hjernen påvirkes av alkoholbruk.
EU har klassifisert alkohol som et kreftfremkallende stoff, på lik linje med asbest og tobakk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko.
En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.
Alkohol tek livet av fleire enn aids, tuberkulose og vald til saman. Kvart tjuande dødsfall i verda har samanheng med alkohol, og mange får helseproblem og redeusert livskvalitet på grunn av drikking av alkohol.
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.