Totalt sett drikker nordmenn lite, og det selges lite alkohol per innbygger i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land.
Alkoholforbruket økte sterkt fra begynnelsen av 90-tallet med en økning på 36 prosent frem til i dag fra bunnåret 1994. Siden toppåret 2008 har imidlertid det totale forbruket gått ned med rundt 10 prosent. Særlig har det vært et økt forbruk blant kvinner, og en klar økning i alkoholkonsumet blant eldre. Omsetningen av vin har gått kraftig opp, som forklarer det meste av økningen.
18 prosent av befolkningen oppga ikke å ha drukket alkohol det siste året i 2015. Omsetningen av alkoholfrie varer som oppfattes som gode alternativer til alkoholholdige – som fruktdrikker og alkoholfritt øl – øker. Det virker også som om det er mer akseptert å ta opp spørsmål omkring drikkepress og at man ikke drikker, selv om det er et stort drikkepress i mange miljøer.
Omsetningstall for alkohol i Norge finner du i rapporten ”Rusmidler i Norge 2015” her
Forebyggingsparadokset
Mange ulykker og andre akutte skader skjer under påvirkning av alkohol. Studier har vist at risikoen for slike alkoholskader øker med beruselsesfrekvens. De som er ofte beruset, har størst risiko, og man kunne derfor tenkt seg at forebygging i denne lille gruppen i befolkningen ville være mest hensiktsmessig.
Flere studier har imidlertid vist at selv om en liten gruppe storforbrukere har høy risiko, forårsakes flertallet av skadene av personer med et moderat alkoholforbruk. Eksempelvis viser en studie fra SIRUS at 30 prosent av sykehuspasientene med akutte skader hadde alkoholrelaterte skader, og flertallet av disse skadene skjedde blant dem med lav eller middels beruselseshyppighet.
Fordi det er så mange flere personer som drikker forholdsvis moderat enn det er folk som drikker svært mye, og fordi også de som drikker relativt moderat drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med sitt forbruk av alkohol, vil summen av alkoholproblemene for de som drikker mer moderat være større enn summen av problemene for storforbrukerne.
I år er det Stortingsvalg, og vi har laget en oversikt over hva de ulike partiene har skrevet om alkoholpolitikk i sine politiske program.
- Kristiansand er en by for alle, sa varaordfører Erik Rostoft da IOGT inviterte til fagseminar i byen. Han påpekte at det må legges vekt på tilrettelegging av både det organiserte og uorganiserte ungdomslivet.
På IOGTs politiske seminar hadde vi fokus på hvordan samfunnet kunne gjøre det lettere for unge å ta rusfrie valg. Ungdom trenger gode alkoholfrie fritidsarenaer. Det er et problem at alkoholbruk gjør mange kulturopplevelser og også politisk aktivitet utilgjengelig for ungdom.
Rusforskningen er tydelig på at det er en sammenheng mellom den skadelige bruken av rusmidler og totalforbruket. Derfor ønsker vi å fremheve viktigheten av tiltak som retter seg mot hele befolkningen.
Også i Ørsta utarbeides det i disse tider en ny alkoholpolitisk handlingsplan og IOGT har sendt inn høringssvar.
En del av IOGTs gode arbeid er å målbære avholdssaken i lokalpolitikken. I forbindelse med Ålesund kommunes høring om ny forskift om åpningstider for serveringssteder og sals- og skjenketider 2024-2028 sendte IOGT inn et godt begrunnet høringssvar som publiseres her i sin helhet.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.