Totalt sett drikker nordmenn lite, og det selges lite alkohol per innbygger i Norge sammenlignet med de fleste andre europeiske land.
Alkoholforbruket økte sterkt fra begynnelsen av 90-tallet med en økning på 36 prosent frem til i dag fra bunnåret 1994. Siden toppåret 2008 har imidlertid det totale forbruket gått ned med rundt 10 prosent. Særlig har det vært et økt forbruk blant kvinner, og en klar økning i alkoholkonsumet blant eldre. Omsetningen av vin har gått kraftig opp, som forklarer det meste av økningen.
18 prosent av befolkningen oppga ikke å ha drukket alkohol det siste året i 2015. Omsetningen av alkoholfrie varer som oppfattes som gode alternativer til alkoholholdige – som fruktdrikker og alkoholfritt øl – øker. Det virker også som om det er mer akseptert å ta opp spørsmål omkring drikkepress og at man ikke drikker, selv om det er et stort drikkepress i mange miljøer.
Omsetningstall for alkohol i Norge finner du i rapporten ”Rusmidler i Norge 2015” her
Forebyggingsparadokset
Mange ulykker og andre akutte skader skjer under påvirkning av alkohol. Studier har vist at risikoen for slike alkoholskader øker med beruselsesfrekvens. De som er ofte beruset, har størst risiko, og man kunne derfor tenkt seg at forebygging i denne lille gruppen i befolkningen ville være mest hensiktsmessig.
Flere studier har imidlertid vist at selv om en liten gruppe storforbrukere har høy risiko, forårsakes flertallet av skadene av personer med et moderat alkoholforbruk. Eksempelvis viser en studie fra SIRUS at 30 prosent av sykehuspasientene med akutte skader hadde alkoholrelaterte skader, og flertallet av disse skadene skjedde blant dem med lav eller middels beruselseshyppighet.
Fordi det er så mange flere personer som drikker forholdsvis moderat enn det er folk som drikker svært mye, og fordi også de som drikker relativt moderat drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med sitt forbruk av alkohol, vil summen av alkoholproblemene for de som drikker mer moderat være større enn summen av problemene for storforbrukerne.
Barn og unge har rett til en trygg og rusfri oppvekst. Det kan kommunepolitikerne legge til rette for, ved å satse på de unge og på forebygging.
I år er det lokalvalg, hvor vi vil sette ruspolitikken på agendaen. Vi ønsker at kommunene forvalter alkoholloven med hensyn til innbyggernes trygghet og trivsel. Vi lanserer nå en rapport om lokal ruspolitikk sammen med Actis.
Ungdom drikk mindre. Fleire vel å ikkje drikke. Korleis nyttar vi dette i det førebyggende arbeidet?
I Bodø får mange mindreårige kjøpt alkohol i butikkene. Politikerne lover å øke kontroller og oppfølging for å stramme inn på dette. Ungdommene selv ønsker flere møteplasser og god undervisning om alkohol og rus. Foreldresamarbeid, som f.eks Sterk&Klar, løftes også frem som en viktig forebyggingsfaktor. Er det tomt snakk, eller vil politikerne satse på forebygging?
Hvordan kan en best forebygge alkohol- og rusmisbruk? Hva kan lokalmiljøet gjøre for å sørge for et effektivt og godt rusforebyggende arbeid i sine lokalsamfunn? I dag er vi på plass i Skien og kjører debatt.
Det viser den ferske rapporten «Alkohol og koronapandemi». IOGT ber om at hensynet til barn og unge må prioriteres foran andre hensyn i alkoholpolitikken også under Korona pandemien.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.