De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.
I den siste ESPAD-undersøkelsen sier 48 prosent av 15- og 16-åringene at de aldri har drukket alkohol, og 54 prosent at de ikke har drukket siste året. Dette er en nedgang siden 1995 fra 21 og 28 prosent.
Det er ikke klart hva nedgangen skyldes. Willy Pedersen har i denne artikkelen pekt på noen viktige faktorer -
Les mer om trendene i Rusmidler i Norge 2015
Trenden med redusert ungdomsdrikking er noe vi også ser i andre land, som i Sverige, Danmark (selv om de fortsatt ligger på toppen i Europa), Storbritannia og Australia.
”Hjemme hos andre” er det stedet flest ungdommer har drukket seg fulle. Blant ungdommer som har drukket seg fulle minst en gang, svarer over 90 % at de har gjort det hjemme hos andre. 33 % oppgir å ha drukket seg fulle på et utested. Flere jenter har drukket seg fulle enn gutter.
Les et sammendrag av artikkelen fra 2010 om hvor ungdom drikker seg fulle her
Trass i de positive trendene er det fortsatt et for høyt forbruk i mange miljøer. Det er flere grunner til at alkohol kan være farligere for ungdom enn for voksne. Hjernen hos ungdommer er ikke ferdig utviklet og fyllekuler kan ha en negativ påvirkning på hjernens utvikling. Se f.eks denne rapporten fra amerikanske helsemyndigheter. Den konkluderer bl.a med at “Recent research shows that adolescent alcohol use has the potential to trigger long-term biological changes that may alter an adolescent’s development as well as affect the adolescent’s immediate behavior…” og “Animal studies show that a sustained pattern of bingelike drinking in adolescence affects memory, alters sensitivity to motor impairment, and damages frontal-anterior cortical regions (Crews et al. 2000; Spear and Varlinskaya 2005; White and Swartzwelder 2005). The frontal cortex is important in the development of self-regulation, judgment, reasoning, problem-solving, and impulse control.”
Eller denne fra den danske psykiateren Jakob Ulrichsen.
Korona-pandemien har fått regjeringer, myndigheter og forskere verden over til å gå sammen for å redde menneskeliv. Hva har alkoholbruken betydd for smittespredning, belastningen på helsevesenet og befolkningens psykiske helse?
En svensk undersøkelse konkluderte med at det er 13 ganger så stor risiko for vold ved inntak av alkohol.
En økning i alkoholprisene er forbundet med en nedgang i bl.a. promillekjøring og trafikkulykker, skrumpleverdødelighet, selvmord og volds- og vinningskriminalitet.
96,8 prosent av tiltak alkoholindustrien hevder vil redusere skadelig drikking har ingen vitenskapelig støtte.
Da IOGT arrangerte politisk møte for Haugesund og Karmøy understreket debattlederen at han ikke ønsket et en vanlig politisk debatt, men en dialog om hvordan vi best kan legge forholdene til rette for ungene våre.
En studie konkluderte med at alkoholreklame øker sannsynligheten for at unge starter å drikke alohol, og blant de som har begynt å drikke øker nivået både når det gjelder mengde og frekvens.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.