Debatten om alkoholbruk på offentlig plass kan bære preg av en idyllisk fremstilling av voksne i vennegrupper som i ro og fordragelighet deler en flaske vin eller et par pils. Heldigvis er det slik de fleste oppfører seg når de drikker ulovlig på offentlig sted.
Samtidig har vi mye kunnskap om at den norske drikkekulturen alt for ofte bidrar til at idyll kan slå over i fyll. Vi har gjort det normalt og selvfølgelig å bruke alkohol i stadig flere sammenhenger. Dessuten har vi høy toleranse og aksept for høyt alkoholinntak og for utagerende atferd når vi drikker alkohol.
Drikkemønster endrer seg i ulike situasjoner. Den samme 30-åringen som går på fylla med vennegjengen og roper i gatene natt til lørdag, kan holde seg til ett glass vin og en rolig samtale under søndagsmiddagen på en god restaurant.
Samtidig viser forskning at vi har de siste tiårene har høynet terskelen for hva vi oppfatter som misbruk av alkohol. Sammenliknet med resten av Europa har de nordiske landene mer liberale normer for hva som er akseptabelt når det gjelder hvor ofte vi drikker, hvor mye vi drikker og i hvilke sammenhenger vi kan drikke. Det skal rett og slett mer til før vi reagerer på at vi selv eller de andre har gått over grensen når det gjelder alkoholbruk.
Uansett hvor godt det smaker, er alkohol et rusmiddel som påvirker oss med nedsatt oppmerksomhet, konsentrasjonsevne og kritisk sans. Den gir også økt impulsivitet og risikovillighet. Jo mer vi drikker, jo dårligere blir vi til å vurdere hvordan andre oppfatter oss og om det er på tide å skru igjen korken.
Den norske drikkekulturen gir også større handlingsrom for dårlig oppførsel. Alkoholinntak gir et slags grønt kort for høyrøstethet, større frimodighet i hva vi kan si til hverandre og hva vi kan tillate oss å gjøre. Det kan oppleves frigjørende og gøy, men også svært plagsomt for omgivelsene. Det vi selv opplever som en artig piknik med alkohol, masse latter og ”kule kommentarer” kan oppleves som ubehagelig for andre som oppholder på samme sted eller bor i nærheten.
Uansett hvor hyggelig det kan være å dele en flaske vin i parken, har vi et felles ansvar for at offentlige områder skal være trygge og forutsigbare. Et forbud mot pils i park er et tydelig signal om at disse arenaene skal være rusfrie og gi et pusterom for barn og unge fra en kultur der alkohol er tilstedeværende på stadig flere arenaer.
Mer enn halvparten, 55 prosent, av de spurte sier at de er ganske enig eller helt enig i dagens lovgivning, og kun 27 prosent er ganske uenig eller helt uenig i dagens forbud mot alkoholbruk på offentlig plass.
I Undersøkelsen ble folk spurt hva de tror vil skje dersom et forbud oppheves, og det er en tydelig bekymring for økt alkoholbruk på offentlig plass dersom en liberalisering skulle skje.
IOGT i Norge mener at parker, strender og annen offentlig plass skal være arenaer der alle kan være trygge og trives, inkludert barn og ungdom.
Det er ikke tillatt å drikke alkohol langs skisporene i Holmenkollen, da dette er å anse som offentlig sted. Likevel har dette vært en utfordring.
Det offentlige rom, som parker, strender og plasser, veier og løyper, er viktige fellesarenaer for både nytte og rekreasjon. De aller fleste vil være enige i at disse områdene skal være trygge og tilgjengelige for alle.
IOGT spurte våren 2025 seks politidistrikt om hvordan de håndhever dagens regulering. Den generelle tilbakemeldingen fra er at politiet reagerer og håndhever forbudet, og at det kommer an på situasjonen for hvilken reaksjonsform som blir gjennomført.