Et nasjonalt forbud gjør det enkelt å forstå reglene, forebygger utrygghet og bidrar til at parker og fellesområder er trygge og tilgjengelige for alle. Når reglene er like overalt, blir det lettere å håndheve dem – og tryggere for alle.
Med erfaringer fra Sverige, Nederland og Storbritannia vil IOGT peke på tre utfordringer med lokale bestemmelser fremfor en helhetlig tilnærming:
Uten et helhetlig regelverk vil det vil kunne være store variasjoner fra kommune til kommune for innføring av soner – også innenfor samme kommune. Det vil også være forskjeller i hvordan kommunene gjennomfører forebygging og oppfølging av problemer knyttet til alkoholbruk på offentlig plass. Et nasjonalt forbud gjør det enkelt for publikum å forstå og forholde seg til lovgivningen. Det gir også lite rom for usikkerhet rundt hvor og når det i tilfelle skulle være lov.
Med en sonetilnærming må problemene ofte allerede ha oppstått før man adresserer problemet. Det kan være vanskelig å få gjennomslag for at en park skal være rusfri og barnevennlig dersom en ikke kan dokumentere problemer. Det vil si at visse områder må ha erfaring med for eksempel utelivsvold, fyll og uro før man velger å definere et område som en alkoholfri sone. Om problemene allerede finnes har skaden med ekskludering og utrygge miljø allerede skjedd. Når en park eller strand først har fått et rykte og et mønster er utviklet, er det ofte vanskelig å reversere dette og bygge opp igjen et trygt miljø.
En tredje potensiell utfordring med lokale bestemmelser er selve etableringen, eller mangelen av etablering, av soner. For å kunne etablere soner må nødvendigvis noen ta initiativ og potensielt dokumentere behovet i et område. Dersom dette initiativet ikke blir tatt vil heller
ikke sonene bli etablert. Det kan også være både ressurskrevende og utfordrende å få politisk gjennomslag. Dersom initiativet ikke blir tatt vil heller ikke sonene bli etablert.
Denne helgen samles Arbeiderpartiet til landsmøte – og blant forslagene de skal ta stilling til er et programforslag om en liberalisering av alkoholloven som kan få store konsekvenser for hvordan vi bruker våre felles uteområder.
Debatten om alkoholbruk på offentlig plass kan bære preg av en idyllisk fremstilling av voksne i vennegrupper som i ro og fordragelighet deler en flaske vin eller et par pils. Heldigvis er det slik de fleste oppfører seg når de drikker ulovlig på offentlig sted.
§ 8-9. Serverings- og drikkeforbud
Det er forbudt å drikke eller servere alkohol med mindre det foreligger bevilling til dette, og selv om dette skjer uten vederlag.
Et viktig funn fra i IOGTs undersøkelse er at folk begrenser alkoholbruken i parken på grunn av forbudet. Loven er slik et godt forebyggende tiltak – særlig i aldergruppen 18-29 år.
Nesten 1 av 3 under 29 år rapporterer at de har opplevd ubehagelige situasjoner knyttet til alkoholbruk på offentlig plass i løpet av de to siste årene. Åtte av ti voldstilfeller er knyttet til alkoholbruk.
Det er kun 14 av 53 land i WHO Europa-regionen som ikke har regulering av alkoholbruk på offentlig sted (park og gate).
34 land har enten forbud eller delvis forbud mot dette. Vi har samlet noen eksempler på erfaringer med ulike typer reguleringer.