De siste årene har vi sett en klar trend til reduksjon av ungdomsdrikkingen.
I den siste ESPAD-undersøkelsen sier 48 prosent av 15- og 16-åringene at de aldri har drukket alkohol, og 54 prosent at de ikke har drukket siste året. Dette er en nedgang siden 1995 fra 21 og 28 prosent.
Det er ikke klart hva nedgangen skyldes. Willy Pedersen har i denne artikkelen pekt på noen viktige faktorer -
Les mer om trendene i Rusmidler i Norge 2015
Trenden med redusert ungdomsdrikking er noe vi også ser i andre land, som i Sverige, Danmark (selv om de fortsatt ligger på toppen i Europa), Storbritannia og Australia.
”Hjemme hos andre” er det stedet flest ungdommer har drukket seg fulle. Blant ungdommer som har drukket seg fulle minst en gang, svarer over 90 % at de har gjort det hjemme hos andre. 33 % oppgir å ha drukket seg fulle på et utested. Flere jenter har drukket seg fulle enn gutter.
Les et sammendrag av artikkelen fra 2010 om hvor ungdom drikker seg fulle her
Trass i de positive trendene er det fortsatt et for høyt forbruk i mange miljøer. Det er flere grunner til at alkohol kan være farligere for ungdom enn for voksne. Hjernen hos ungdommer er ikke ferdig utviklet og fyllekuler kan ha en negativ påvirkning på hjernens utvikling. Se f.eks denne rapporten fra amerikanske helsemyndigheter. Den konkluderer bl.a med at “Recent research shows that adolescent alcohol use has the potential to trigger long-term biological changes that may alter an adolescent’s development as well as affect the adolescent’s immediate behavior…” og “Animal studies show that a sustained pattern of bingelike drinking in adolescence affects memory, alters sensitivity to motor impairment, and damages frontal-anterior cortical regions (Crews et al. 2000; Spear and Varlinskaya 2005; White and Swartzwelder 2005). The frontal cortex is important in the development of self-regulation, judgment, reasoning, problem-solving, and impulse control.”
Eller denne fra den danske psykiateren Jakob Ulrichsen.
På IOGTs politiske seminar hadde vi fokus på hvordan samfunnet kunne gjøre det lettere for unge å ta rusfrie valg. Ungdom trenger gode alkoholfrie fritidsarenaer. Det er et problem at alkoholbruk gjør mange kulturopplevelser og også politisk aktivitet utilgjengelig for ungdom.
No er jula 2023 attom. No er nyårsfeiringa i Noreg attom. Då kan det kanskje vere litt lurt å entre ettertanken si verd.
- Alkohol har for mange alvorlige bivirkninger til å kunne anbefales som medisin, uttaler alkoholforsker Fred Rune Rahm, ved KoRUs Sør, Borgestadklinikken.
For mange unge er det ikke et valg mellom sprit eller hasj, de sier ja takk, begge deler. Men tydelige foreldre reduserer risikoen for dårlige rusvalg.
Forventingene til regjeringens rusreform er store. Målet må være lavt forbruk og lav aksept. Her er seksten punkter som kan bidra til det.
Irland får innføre lov om helseinformasjon og advarslar på alkohol. Også norske forbrukarar bør få slik kunnskap, så dei kan ta gode helseval, meiner IOGT.
Vi får midler til mye av vårt forebyggende arbeid fra Helsedirektoratet. Dette er hva vi har skrevet i søknaden omkring det faglige grunnlaget for våre valg i forebyggingsarbeidet.